Sånn greie greier og en podcast i uka

The Pricks – Britain Like Biscuits (EP)

Fordøyelig indie-rock.

The Pricks leverer med «Britain Like Biscuits»  hverken noe nytt, spenstig eller spesielt originalt. Men det er svært fordøyelig og catchy. De har noen gode hooks og kule strofer.

Vokalen har litt lite særpreg, men er stødig og formidler godt. Det instrumentale er tight og velspilt. Gitaren låter relativt platt og det totale lydbilde hadde vært sterkere om gitaren hadde hatt litt mer karakter. Trommene har en kul garagesound som trøkker på kult vis til å tross for å låte litt «hjemmeopptak». Trommene har sjarm der altså, det har ikke gitaren.

EP’en sliter noe med at den har ingen følelse av en reise. Litt som om det er fire låter trukket ut fra midten av ett album.. foreksempel låt 3-7. Ingen banger til å starte med og ingen stemningsfull eller konkluderende slutt. Det blir liksom 4 låter som kunne vært i hvilken som helst rekkefølge uten at det hadde gjordt noe særlig med flyt og feel.

Alt i alt, så blir det en litt på treet affære med mye potensiale…

+ Miksen er ok.

+ Tidvis ganske catchy.

+ Sjarmerende trommelyd.

+ Stødig vokal.

+ Noen genuint gode tekststrofer.

+ Velspilt.

– Daff og karakterløs gitarlyd.

– Blir noe nøytralt og følelsen av å være i midten av ett album kjennes snodig ut og gjør at EP’en kjennes ut som den starter og slutter litt lite tilfredstillende.

Råkkfolkscore: 6/10