Sånn greie greier og en podcast i uka

JØRNBEFALING #9

REFUSED – THE SHAPE OF PUNK TO COME


Om man skal snakke om bautaer i hardcore/punkrock kan man neppe komme utenom Refused og eposet “The Shape Of Punk To Come: A Chimerical Bombination in 12 Bursts”.

Svenskene beviser nok en gang at musikken de har der borte er milevis foran det vi usle nordmenn kan finne på å lage. Vi er ikke verdige. Etter å ha gitt ut et par album i en mer tradisjonell hardcore/metall-retning tidligere på 90-tallet var “The Shape Of Punk To Come” en utrolig radikal retningsforandring for Refused i 1998. Bandet inkluderte techno, frijazz, sampling, ambience, merkelige akkordprogresjoner og venstreradikale tekster i den allerede etablerte hardcore-lydbildet de hadde, og med det skapte de et verk verken fans eller anmeldere klarte å bli klok på. Lite oppmerksomhet i media, lunkne tilbakemeldinger fra fans og tomme konsertlokaler ble resultatet. Den påfølgende USA-turnéen ble en katastrofe og bandet ga seg midtveis i den da kansellerte turen, og valgte å annonsere det i det åpne brevet “Refused Are Fucking Dead” på internett. Og som mange andre band som møtte sitt endelik alt for tidlig har Refused blitt hyllet og “The Shape Of Punk To Come” omtalt som en av punkrockens mest innflytelsesrike album noensinne i ettertid.

Åpningssporet “Worms Of The Senses / Faculties Of The Skull”, “The Deadly Rhythm”, “Refused Are Fucking Dead” og tittellåta er hysterisk sterke kutt (egentlig så er 100% av albumet et mesterverk og det vet jo alle fra før), men det er vanskelig å komme vekk fra hvilken innflytelse “New Noise” har hatt på unge band i slitne bandrom, garasjer og kjellere rundt omkring i verden. Når punkelåta du lagde i 1997 har blitt brukt i filmer som “Crank”, “The Hitman’s Bodyguard”, “Boot Camp” og “Jalla! Jalla!”, TV-serier som “24”, “Nitro Circus”, “Criminal Minds” og “Wayne”, spill som “Tony Hawk’s Underground” og “Doom”, og den har blitt covret av Anthrax, The Used og fuckings Crazy Town, da har den punkelåta di truffet greit bredt. Heldigvis lever Refused i beste velgående og er på turné i år. Om de kommer til byen din så er det obligatorisk oppmøte.

For Fans Av: De som synes Green Day og blink-182 blir for barnslig, Bad Religion og Pennywise for streite, NOFX og Rancid blir for “woooaaaaah” og man sitter der og tenker “faen heller,skulle ønske noen bare sprøytet noe avant-garde jazz og techno breakdowns inn i denne hardcore punken så hadde jeg hatt noe å høre på jeg også”.