Sånn greie greier og en podcast i uka

JØRNBEFALING #10

MOURN – MOURN

¡Arriba, arriba! ¡Ándale, ándale! Hva hadde skjedd om vi krysset Bikini Kill med PJ Harvey og det avkommet var født i Barcelona og begynte å lage musikk rundt 2012? Da hadde vi fått Mourn. Mourn ble til da gitarist/vokalist Carla Pérez og vokalist Jazz Rodriguez Bueno møttes på skole i Catalonia og begynte som et streit coverband som spilte Nirvana, PJ Harvey, Elliott Smith og lignende før de begynte å skrive eget materiale. Debutalbumet “Mourn” ble utgitt i 2014 da Carla, Jazz og trommis Antonio kun var 18 år gamle og lillesøster til frontfigur Jazz, Leia, var 15. Men det er helt umulig å høre.

Albumet er spilt inn på noen få dager med et budsjett på ca 400 Euro (det er røft 4000 av våre norske kroner, til de bandene der ute som synes det er for dyrt å lage skive) og låter steintøft. Åpningssporet “Your Brain Is Made Of
Candy” starter noe misvisende, nesten som en slags ballade, før den pumper i gang og legger lista for resten av skiva.

Der PJ Harvey maler med ord og lager dype historier er Mourn noe merrett på: “You think you’re awesome, I say you’re boring” fra “Jack” er et godt eksempel på dette.Kanskje det er det som er mest punkrock med hele bandet: folk rundt dem er drittsekker og Mourn er ikke redde for å si det rett ut. Hele eventyret er over på omtrent 22 min fordelt på 10 spor (11 hvis man regner med bonussporet “Boys Are Cunts”) og ofte har jeg tatt med seg i å høre på hele skiva flere ganger på rad bare fordi det går så kjapt. Bonuspoeng for en (ikke så veldig) subtil hyllest til Ramones på coveret.

For fans av superstreit punkrock fra en gjeng drittøffe jenter og som ser at platehylla er 50% amerikansk og 49% britisk og tenker at man burde begynne å fylle inn kvota for artister fra nedover på kontinentet snart.