Sårt, nært og distansert.
Så… Skal Råkkfolk våge seg ut å uttale seg om Evig Lyttar-frontmannen sitt nye band? Ja, skitt au.
Noe med «Events» kjennes uhyre sårt ut. Ikke bare er gitarene dynket i melankoli, men vokalen er også like marinert i mystikk og en stødig tristhet. Noe av tekstmateriale virker dog noe distansert, litt sånn «la oss finne på noe ille trist» og annet virker selvopplevd og ærlig. Denne balansen av hva som kjennes ut som påfunn og hva som er livserfaring er interessant. Dessverre blir noen strofer en smule overdramatiske og på kanten til selvmedlidenhet. Å være så direkte i skrivestilen er en risk, spesielt når vokalen er så front and center.
Produksjonen er fin og meget passende. Det instrumentale er til tider riktig så magisk og cinematisk. Den smakfulle bruken av synther er svært god.
Alt i alt er dette en kul EP for de som er glade i litt melankoli ala Joy Division eller litt nedpå Placebo.
+ Kul produksjon og miks. Svært passende til materiale.
+ Velspilt.
+ Stemningsfullt.
+ Svært smakfull bruk av synth.
+ Kul mystikk og melankoli.
– Hit and miss i tekstene. Noe kan fremstå som selvmedlidenhet, noe er nesten poetisk og har en frisk ærlighet. Litt ubalansert.
– Noe repetativ feel på vokalen. Eneste teknikk virker å være å nesten pratesynge og strekke på den siste tonen. Kjennes tidvis litt begrenset og monotont ut.
– «Funeral» kjennes ut som den fader ut hakket for raskt. Kjennes litt brått ut.
Råkkfolkscore: 7/10