Sånn greie greier og en podcast i uka

Råkkfolk På Tons Of Rock: Oppsummering av dag 1 + Podcast

Da var tiden kommet. Bokstavelig kilovis, ja tonnevis av rock skal leveres på Ekebergsletta. Og første dagen leverte på svært stødig plan.

Ja billetten er dyr. Den er det. Men om man har en generell høy interesse for mer enn 70% av banda på plakaten, så kjennes det ut som pengene er forholdsvis velbalansert. Men hva får man for pengene?

På dag 1 skal vi påstå at det gikk forholdsvis som smurt. Festivalen fremstår ryddig, lagt opp i en sirkel som er lett å orientere seg i og ikke kjennes «for svær» ut. Masse matløsninger (som seff, fordi vi bor i Norge, er relativt dyre, men kunne vært langt verre) og mange barer(med litt halvveis øl i form av Borg)  er spredd jevnt og er lett å spotte. Det er også mange boder hvorru får kjøpt obligatorisk «stygg cowboyaktig hatt i strå» og til og med en Europris-bod med snacks som ikke koster skjorta. Eric kjøpte også på ett tidspunkt sukkerspinn på ett slags lite tivoliområde for å kjenne på barndommen litt.

Lyden på de forskjellige scenene er forholdsvis god, men «Vampire Stage» slet noe tidvis. mer om dette senere.

BLACK DEBBATH (MAIN STAGE)

Humoren var finslipt og lyden var kanon fram til siste låt. Undertegnede har har aldri sett Black Debbath tryggere, stødigere og med feitere lyd enn dette. En solid høydare. Er en eller to låter man kanskje hadde håpet på som kan ansees som litt hits som uteble, men alt i alt en kul setliste. På sistelåta «Tons Of Rock», slet bandet med lyden på gjestegitaristene, noe som igjen kjentes litt antiklimatisk ut. Det er noe med å introdusere Ronni Le Tekrø også ikke høre hva han spiller der han står å drar det hardeste gitarsolofjeset verden har sett.

Råkkfolkscore: 8,5/10

Heave Blood And Die (Vampire Stage)

Verdens. Høyeste. Skarptromme.

Lyden ble en stor del av settet til Heave Blood And Die. Skarpen var monstrøst høy ut av PA og hørtes ut som en sånn piccolo skarp. Noe som var ganske slitsomt. Dette vedvarte hele konserten.

Det virket også frustrerende å være Bassist/vokalist i bandet den dagen også. 12 ganger under samme låt måtte han be om at lyden skulle skrus ned i monitor uten at lydmannen tok affære. Bassisten ble synlig rasende og frustrert.  Det så ut som det tok en låt eller to å lande litt etter dette.

Etter hvert løsnet bandet opp og ting fløt bedre. Stemningen blandt publikum var noe stiv, men bandet spilte godt, med verdens høyeste skarp. Er det det beste vi har sett dem? Nei, dessverre… Var det deres skyld? Nei.

Råkkfolkscore: 6,5/10

DJERV (VAMPIRE STAGE)

Det er med tungt hjerte å si at Djerv, som på ett vis hadde ett «comeback» på Tons Of Rock, tok noe svært underlige valg. Som igjen fremstod som ubalansert, rotete og litt kleine.

Først må det åpenbare adresseres. Av 9 låter, så var låt 3, 4, 6 og 7 Animal Alpha låter. Som i tillegg ble spilt litt småslarkete. Det er nesten halvparten av settet. Om de på scenen stod under foreksempel navnet «Agnete», hadde ingen rynket på nesa. I likhet med Jack White som spiller låter fra alle prosjekter han har vært involvert i når han spiller solo. Men Djerv fremstår som ett band. Og ett band som spiller halve settet med gamle låter fra ett tidligere band fremstår som smådesperat, lite trygge på eget materiale og unødig publikumsfrieri. Det blir litt flaut. En eller to to låter på tampen kunne de kanskje sluppet unna med.

Vokalistens endring av «karakterer»blir også ubalansert. Fra 2 låter med horn og voldsomme flailende armbevegelser og krøket holdning til karakteren fra Animal Alpha og så over i en mer avslappet og rocka rolle som hun har hatt i Djerv tidligere. Hun kler best sistnevnte.

Vokalist Agnete legger tydelig fram på flere punkter under konserten at det har vært en tøff periode og at noen har hatt litt å stri med. Selvhevdelsen om at det er en «bragd» å stå der gjentas. Dette er vel og fint, men dessverre så blir det litt irrelevant. Man er der for å levere en solid konsert. Dessverre blir det litt mye småskranglete Animal Alpha låter og for mange Djerv-låter som durer på med platt Satyricon-driv. AA- låtene har også mye mer trøkk, dynamikk og bedre vokale fremførelser. Djerv har to låter som folk på gata kjenner til. «Headstone» og «Madman». Når de i tillegg ikke får spilt «Madman», nei da kan man konkludere i at dette ble bare rot og en rekke rare valg.

Råkkfolkscore: 4/10

ULVER (VAMPIRE STAGE)

Ulver leverte en solid konsert med fantastisk lyd og svært bra visuelt show. Vokalen var fantastisk og stemningen i rommet var lett å la seg bli dratt inn i. Settet kjentes dog noe langdrygt ut for en festivalsetting og vi måtte etterhvert kaste inn håndkle for å komme oss på Kiss, men alt i alt en masterclass i hvordan electropop, synthwave, ambient og postrock kan blandes.

Råkkfolkscore: 8,5/10

Bilder: Råkkfolk FOTO (Ta kontakt om man ønsker bildene fra konserten. Vi sender det vi har, helt gratis)

FØLG MED VIDERE PÅ VÅR DEKNING AV TONS OF ROCK OG PASS PÅ Å FÅ MED DERE PODCASTEN VÅR FRA FESTIVALEN!