Råkkfolk På Tons Of Rock – Oppsummering Dag 2 + Podcast

Dag 2 hadde ikke frøktlig møe norskt på tapeten, men vi fikk nå sett noe. Mer om dette lengre ned.

Sola var ille god, stemningen god, Wolfmother hadde ræva lyd, Slayer var smått skranglete, men kult å få sett igjen, Tesseract overasket, Fireball-riden med Martin og Håvard fra Grant The Sun og naboen Joachim var ett geitehelvete (Pass på å hør på podcasten om du vil høre 4 mannfolk skrike, miste mobilen, og rope om nåde i ca 4 minutter) og det å flykte ned til Vaterland for å gjemme seg for Volbeat og bevitne to svært gode avslutningskonserter var en særdeles god ide.

Ikke voldsomt mye å anmelde for oss idag, men litt si. Husk å høre podcasten i tillegg for litt dekning av andre artister enn de norske.

VREID (VAMPIRE STAGE)

Vi skulle jo egentlig ikke se Vreid, vi endte jaggu opp der alikevel. Og det var enda godt vi gjorde. Vreid leverte blackmetal av høy klasse, med solide melodielementer som løftet bandet fra å være generisk og grimt til å være litt catchy i tillegg.

Lyden var litt så som så og kunne trøkka hakket bedre. Det hørtes litt tynt og for daft ut i motsetning til tidligere band på denne scena. Det skal sies at det har vært på denne scenen vi har opplevd mest vaklende lyd.

Men vi så Vreid, ett av få black metal band vi kunne tenkt oss å se igjen. Og det kommer fra noen, umåtelig mette karer med laber interesse for black metal.

Råkkfolkscore: 7,5/10

«FIREBALL» (TIVOLIOMRÅDET)

Eric, Martin og Håvard fra Grant The Sun og naboen Joachim testet «Fireball».

Vi ble svimle.

Hør hele turen i podcasten.

Råkkfolkscore: 6,5/10

SHAVING THE WEREWOLF (VATERLAND)

De går liksom bare oppover om dagen for Shaving The Werewolf. Undertegnede har sett STW flere ganger og føler det er en stigende kurve av balanse, stemning og solid spilling.

Bandet spiller en hel del nye låter som glir sømløst inn i settet og tilfører mer stemningsmomenter og dynamikk. Seige atmosfæriske deler hjelper å gi settet pustepause så vel som å bygge nerver. Samtidig klarer bandet å plukke ut de låtene folk kanskje liker best fra før og da sitte igjen med en svært solid pakke.

Det har strengt tatt aldri vært ett bedre tidspunkt å se Shaving The Werewolf på enn nå. De er uten tvil Oslo’s aller kuleste liveband i sjangeren «sprut gal metal» å oppleve på ei klubbscene.

Råkkfolkscore: 9/10

ATTAN (VATERLAND)

Ingen leverer øs og pøs som Attan. De er så solide på å smelte ansikter at de tidvis ikke engang tar i bruk skarpen. Å gå på etter Shaving The Werewolf er en solid utfordring, men Attan tok oppgaven på strak arm og leverte ett solid sett flyt med god nerve, stemning og trøkk. Lyden var overaskende god og energien ubenektelig.

Supertrikset til Attan, the finishing move om du vil, er når alt er på 12. Nå de sender ut en tsunami og trøkk og buldring. Og dem sparer ikke på bruke det. Men det som gjør det så effektivt er måten de bygger opp til de på. Dynamisk og smakfullt.

Nei fader altså. De vet å ryste sjelen. Ille gøtt.

Råkkfolkscore: 9/10

Bilder: Råkkfolk FOTO (Ta kontakt om man ønsker bildene fra konserten. Vi sender det vi har, helt gratis)

PODCASTEN FRA DENNE DAGEN ER Å FÅ HØRT NU!