2012– Dronete tuba, krokete haler og selektiv hukommelse.
Nei, dette var ikke et utdrag fra sommerens morsomste Bank ID på mobil referanser. Dette var en ultrakort oppsummering av artikkelen om de tre beste norske albumutgivelsene fra året tjuetolv.
Ja, for dette er altså min årlige/ukentlige mimrespalte, hvor jeg tar for meg norske utgivelser de siste 20 åra og bemimrer de etter beste evne. Det startet med 1999 for noen måneder siden, og nå er vi plutselig ikke lengre tilbake enn 7 år, og det vil si at jeg snart må begynne å ta i bruk korttidshukommelsen som virkemiddel, og da kan det fort gå gæli. Men den tid den sorg. DENNE tiden var det sørgelig lite sorg, og da snakker vi om 2012:
1. Sunswitch – “Sunswitch”
(Riot Factory)
Dette her er så vakkert, så tungt og så annerledes! Sunswitch spiller en form for instrumental og jazzete sludge/drone variant, bestående av trommer, bass og tuba. Ja, tuba. De består av en liten gjeng vilt bra musikere som bl.a nåværende Motorpsycho-trommis Tomas Järmyr og jazzvirtuosen Kristoffer Lo (som også har vært innom Highasakite, samt en drøss andre band/prosjekter), og de låter annerledes enn alt annet jeg har hørt, og jeg simpelthen elsker det!
For å være brutalt ærlig så er denne selvtitulerte 2012-utgivelsen strengt tatt ikke mimreverdig i ordets rette forstand, da Sunswitch faktisk ble oppdaget av undertegnede for bare et par år siden, men de har i løpet av kort tid utviklet seg til å bli et av mine nye favorittband. Så kall meg gjerne en juksemaker og en pipelort, og jeg tar rennefart og driter skikkelig i det, for dette er uansett den soleklart beste norske utgivelsen dette året, og hadde sannsynligvis også endt opp som det i nesten hvilket som helst annet år.
Skiva låter helhetlig og nesten hypnotiserende, og den bør høres i ett, uten å skippe låter (fy!). Den funker ekstremt godt på headset i eget selskap, og ikke like godt på vorspiel. Men den har lang levetid, og kan nytes fra start til stopp om og om igjen uten at man blir lei. Jeg er i hvert fall ikke lei, og om jeg blir det kan jeg eventuelt variere med den minst like bra skiva de ga ut noen år senere, som vi garantert kommer tilbake til i en senere episode..
2. Kambodsja – “Year one”
(Diger)
Dette er også juks og fanteri i mimreformatet. Det vil si, jeg var innom denne skiva da den kom og hørte på den et par runder og syntes da den var ganske så ok, men så ble den glemt igjen. Da jeg hører den i dag så angrer jeg på at jeg ikke ga den flere runder da, for den her vokser noe veldig på meg.
Det er massevis av galskap hos Drammensgjengen. Det er møkkete hardcore, mye pønkeestetikk, samtidig som de jazzer det til med sin avant garde touch, og koker sammen ei smørje som er rimelig unik. Tidvis kan det låte som goe gamle JR Ewing, og tidvis som mine gamle danske 90 talls helter i Düreforsög, og tidvis også som Converge. Det jeg liker best med sounden er at de spiller veldig teknisk, og at det hele tiden er NESTEN tight, skjønner du? Altså, by all means, så er det tight og bra spilt. Men det er ikke juksa-til-tight. Det er dette-spilles-inn-live-tight, som en gjeng som har brukt endeløse timer i lokalet sammen og som rett og slett bare spiller dritbra sammen, samtidig som de
ikke er såå nøye på om ting er 100%. (Ja, du syntes så klart at dette er jo eneste riktige måten, og det er jo slik bandet ditt alltid har gjort det og whats the big deal liksom osv, men du spiller heller ikke i Kambodsja, gjør du?).
Ikke la deg skremme av åpningsporet «Behind Black Fire», som er av de svakere låtene på skiva. Det følges opp med gruver av gull og gråstein, som bl.a «One of Many Steps», «Dark Ness Monster» og «We Come Clean». Det er låter og riff og en energi som gjør meg superinspirert og gir låtskrivekløa mi et tupp i rævva. Og apropos ræv, så kan jeg berike mimrologien med at Kambodsja-Jørgen tapte i rævkrok mot KITE-Ole på gulvet foran scena på gamle Garage Oslo etter en felles konsert et par år tidligere..
3. Dunderbeist– “Black Arts & Crooked Tails”
(Indie Recordings)
Dunderbeist er en brokete forsamling av tvilsomme karakterer fra Hamartraktene, undertegnede inkludert. Så ja, dette er tredje gang i denne spaltens historie at jeg våger meg på å dra frem en egen utgivelse. Jeg er jo nesten forplikta til å trekke frem en Dunderbeist skive her uansett, siden jeg har gjort det samme med mine andre band Stonegard (2005) og KITE ( 2009) ellers kan jo bandkolleger fort føle seg forskjellsbehandla..
«Black arts..» er nok ikke min egen personlige favoritt av bandets utgivelser, men allikevel kanskje den skiva jeg har mest å mimre omkring. For det første fordi låtmaterialet på denne spenner seg over en periode fra bandet ble startet i 2006/07 og frem til denne ble innspilt i 2011. Mange av låtene på denne er utgitt tidligere på våre 2 første skiver (2008+2009), så på mange måter kan man nesten kalle dette en samleskive. Men på den annen side ikke, da alle låtene her har vært gjennom flere endringsprosesser, fått kledelige ansiktsløftninger og blitt spilt inn på nytt i bedre og kulere drakt, sammen med to stk da flunka nye og uutgitte låter.
Den andre grunnen til at jeg trekker frem nettopp denne skiva, er at den for Dunderbeist startet en internasjonal dimensjon, med ny label, bookingselskap osv, og fikk oss opp av sofaen og ut av landet for å spre det glade budskap til ivrige europeere i form av flere turneer og festivaljobber på kontinentet. Det var gøy! Jeg kunne gjerne ha skrevet side opp og ned om de turneene, men.. HEI! forresten, det har jeg jo allerede gjort! Jeg blågget jo 2 stk europaturneer på denne runda med både bilder, tekst og video for NRK Pyro på den tiden. (Ja, jeg led av skrivekløe også da.) Så hvis noen har lyst til å ta en mimrerunde med meg i form av en lang og svett busstur til sydligere strøk, så er linken
til den første episoden her: https://p3.no/pyro/dunderbeist-gjennom-europa-del-1/ (De resterende episodene og turneene finner du nok ut av, du som er så teknisk flink med data og
sånn).
Uansett: skiva er kul den, og godt beskrivende for hva det var vi tulla og tøysa med i våre tidligere år.
Sjekk den ut da vel!
Øvrige honorable nevneverdige:
Purified in Blood – “Flight of a dying sun”
Tombstones – “Year of the burial”
Ribozyme – “Presenting the problem”
El Caco – “Hatred, Love & Diagrams”