Sånn greie greier og en podcast i uka

JØRNBEFALING #27

UNWOUND – NEW PLASTIC IDEAS

Hva skjer når Sonic Youth og The Melvins møter Fugazi og Black Flag i et mørkt og lugubert smug i Olympia, Washington en kald oktoberkveld? Mest sannsynlig ender det med et høflig og anerkjennende nikk, men i dette tilfellet krabbet Unwound helskinnet ut for å gi verden støyete og eksperimentell post-punk i form av “New Plastic Ideas”, som så dagens lys i 1994.

“New Plastic Ideas” er noe mer polert enn sin forgjenger “Fake Train” – om noe i det hele tatt kan omtales som “polert” ved det bandet der – men beholdt den umiskjennelige dissonansen og
dynamikken de er kjent for. Låtene er mer fokuserte, riffene er tydeligere, vokalen er klarere, og bandet virker mer modne enn det de var. Unwound var signerte på labelet Kill Rock Stars, som også har/hadde band som Bikini Kill, The Melvins, Sleater-Kinney, Elliott Smith og The Decemberists. Kill Rock Stars var også kjente for å fronte “riot grrrl”-bevegelsen på midten av 90-tallet, og selv om Unwound ikke nødvendigvis var en del av den bevegelsen hadde de en kvinnelig trommis gjennom hele karrieren og frontet likestilling og DIY-kulturen (de spilte nesten
utelukkende på konsertlokaler uten aldersgrense for eksempel).

Unwound er innom The Cure-lignende passasjer på “Abstraktions” og nesten poppete melodier på “Envelope” og “Hexenzsene”, men det er stakkato-støyen på “All Souls Day” og dynamikken mellom hardt og mykt på “Usual Dosage” som er Unwounds største styrke.

For fans av støyete postrock-eksplosjoner med hint av melodi, som å finne en karamell i en neve med grus. Det er også et par knepp opp på hipsterskalaen å snøfte og si “Jesus Lizard? Gjesp. Er på Unwound-kjøret noe så jæskli om dagen ass, burde sjekke dem ut. Leste en fet artikkel på Råkkfolk, sender deg lenke.”