Sjarmerende og skranglete.
Med ei hybrid mellom punk og garagerock leverer Rabagast en sjarmerende låt som er direkte og umiddelbart lett å assosiere med. Sleng på ett bra refreng-hook og noe kule overgangseffekter, så glemmer man den noe halvslappe og skranglete spillinga.
Miksen er passende. Hverken kanonbra eller dårlig. Den passer soundet og feelen på låta. En litt skranglete låt med en litt skranglete feel. Ja da kler låta en miks som ikke prøver å gjemme det bort. Dog den hi-haten kunne gjerne vært litt mindre fremtredende, men dette står nok mer på trommis enn personen bak miksepulten.
Alt i alt en kul låt, som kanskje kunne låti hakket bedre om de hadde vært bittelitt strammere, men samtidig så kunne det da vært fare for å miste en stor dose av sjarmen låta har.
+ Passende miks.
+ Catchy refreng.
+ Lett å assosiere med.
+ Kvinnevokalen har en kul selvtillit.
+ Sjarmerende skranglete.
+ Kule overganger.
– Trommisen virker å slå hardere på cymbaler og hi-hat enn på skraptromma. Dette kan høres noe «UKM-aktig» ut.
– Versene er noe svake og lett forglemmelige.
– Fare for flisespikkeri, men… Skal det ikke være ett spørsmålstegn der på slutten? Kan Vi Slutte Å Krangle(?).
Råkkfolkscore: 7/10