Sånn greie greier og en podcast i uka

JØRNBEFALING #28

AMERICAN FOOTBALL – AMERICAN FOOTBALL


Ah, høstens kulde og mørke senker seg over det ganske land, dagene blir kortere og kortere og solen glir sakte men sikkert lengre unna. Hva passer vel bedre med et kortlevd indierock/emorock-band oppkalt etter en sport som er hysterisk lite representert i Norge?

American Footballs første fullengder “American Football” – må forøvrig ikke forveksles med debut-EP-en “American Football” (1998) eller de to nyeste albumene “American Football” (2016) eller “American Football” (2019) – kom ut i 1999 og snudde hele emo-sjangeren på hodet. Albumet levde på word-of-mouth og hadde sin seiersgang på amerikansk college-radio, men kort tid etter ble bandet enige om å slutte å spille inn musikk, og i 2000 var bandet oppløst og medlemmene spredd over forskjellige byer. I følge vokalist Mike Kinsella visste bandet at de
skulle gi seg allerede før de gikk i studio for å spille inn debutalbumet. Heldigvis dukket det nye album opp både i 2016 og 2019, og bandet er endelig aktivt igjen. I etterkant fikk albumet en kultstatus blant fansen, og har blitt listet opp som et banebrytende album og en klassiker i emosjangeren hos blant andre NME, Stereogum og Rolling Stone i
senere tid.

“American Football” er melodisk, trist, intrikat og drivende, og holder en syltynn grense mellom krystallklar og drømmende, mye takket være at vokalist og gitarist Kinsella og Steve Holmes var inspirert av The Cure, The Smiths og punk mens trommis Steve Lamos var mest interessert i jazz. Lyrisk sett er albumet preget av svært personlige og utleverende tekster, ofte om mislykkede forhold og det å reise vekk fra noen. Åpningssporet “Never Meant” for
eksempel: “And the autumn night when we realised / We were falling out of love / There were some things that were said that weren’t meant”, eller “The Summer Ends”: “We’ve both been so unhappy / So, let’s just see what happens / When the summer ends”. Interessant nok er mange av låttitlene hentet fra den siste setningen i sangen den gir navn til, mye grunnet at vokalist Kinsella førte en journal med tekster og hentet frem det han hadde skriblet ned der det passet seg, tekster som gjerne var flere år gamle. Mens de øvde til konserter hadde de ikke tilgang på
PA, så Holmes og Lamos ante ikke hva Kinsella sang før de endelig spilte live. Alle låtene har også forskjellig tuning, så skjønner at turnéer måtte være et helvete.

For fans av de kjølige oktoberkveldene hvor man egentlig kanskje burde hatt lue i tillegg, og man kanskje tar seg en spasertur i et lite kjent nabolag og kikker på husene og vegetasjonen rundt. Det er fremmed men fortsatt kjent. Det er frostrøyk og du lurer på når første snøfall kommer, og om du kanskje burde investere i et par varmere sko snart. Kanskje du burde snu før det blir for mørkt.