Sånn greie greier og en podcast i uka

Astrosaur + Takomaha på Vaterland 31.10.19

Maktdemonstrasjon.

Kvelden begynner med Takomaha. Bakoversveis lar seg vente. Bandet pøser på med alt de kan, men kombinasjonen tynn basslyd, litt utight og udynamisk trommis og en vokalist med stort sett samme fraseringer og tonefall hele tiden gir konserten ett litt anmasete preg. De er utvilsomt inne på noe som kan bli ett kult sound, og sistelåta i settet deres er deres sterkeste. Da bruker bandet dynamikk på ett kult vis. Men da kjennes det dessverre litt for sent ut.

Råkkfolkscore: 4,5/10

Astrosaur tordner igang etter å ha satt stemningen i rommet med dempet lys og litt mild ambient bakgrunnsdroning.  De drar publikum igjennom en fantastisk reise av riff og temaer med sylskarp presisjon. Alt flyter, groover, vris og vrenger i en slags masterclass av stonerprogpsykedelia. Bandet har ett så høyt teknisk nivå at det er latterlig. Samtidig har de den vesentlige faktoren av en utrolig god feel og samspill uten sidestykke.

Bandet spiller nøyaktig hva de vil på den måten de vil og nesten på kanten til skamløst. Etter konserten uttaler en fra publikum: «Jeg merket ikke at det ikke var vokal før på siste låta». Astrosaur trenger ikke vokal. På ingen måte. Deres lek med dynamikk i låtene er så god at man rekker ikke engang tenke tanken. Det går så unna med skifter og variasjoner at vokal hadde bare kludret til hele greia.

Må også gi honnør til personen som styrte lysshowet/videografikken til bandet. Det ble en slags prikk over en allerede episk I.

Råkkfolkscore: 9/10