Sånn greie greier og en podcast i uka

Wolves Like Us – Brittle Bones (Album)

Faller mellom stoler?

Wolves Like Us sin nye plate «Brittle Bones» gir mye variasjon, fra litt å være litt Baroness-aktig til å snuse litt uhemmet på 2000-tallets nu-metal i en slags sammensmeltet hybrid av Incubus og Godsmack. Denne variasjonen kan kanskje være vippepunkt mellom elsk og hat hos noen. Undertegnede lander litt imellom. Det er catchy, men ikke helt catchy nok. Det er trøkker, men trøkker ikke nok. Det er fint, men ikke fint nok. Det er ikke sint, det er aggrivert. Det er tidvis litt cheezy på en poppa måte, men ikke på den skamløse morsomme måten. Det faller litt midt i mellom på flere punkter.

Men skiva låter panser, de har fått til ett kult lydbilde og kara trakterer instrumentene sine på mesterlig vis. Man merker en erfaring i bandet og de er gode på smelte sammen elementer fra post-rock, metal, nu-metal og stoner på en smakfull måte.

Alt i alt sitter man på en skive som er godt gjennomført, men dessverre savner en slags ekstra magi. Den lille ekstra catchynessen, den lille ekstra aggresjonen, den lille ekstra uhøytidligheten og litt klarere hooks.

+ Kanon mix.

+ Velspilt.

+ Oser erfaring.

+ Vokalen er svært stødig.

– Mangler litt de ordentlig solide hooksa som setter seg.

– Noe generiske riff.

– Kan fremstå som om følelsen på alle låtene er «Inderlig». Men aldri mer eller mindre. Hadde kjentes friskt ut med noen låter som er litt «Som faen!» eller «Kanskje…». Er en slags vokalintensitet som blir noe monoton.

Råkkfolkscore: 6,5/10