JØRNBEFALING #33

JOHN OLAV NILSEN & GJENGEN – FOR SANT TIL Å VÆRE GODT

I løpet av 30 uker er det nærmeste jeg har kommet Norge et par artikler om the Hellacopters og Refused, men dette stopper nå. September 2019 feiret et av Norges definitivt beste album 10 år, et album som tilbragte 27 uker på VG-lista med norsk førsteplass og internasjonal tredjeplass som bestenotering og som virkelig plasserte John Olav Nilsen blant “de fem store” (som Dagbladet så dristig omtalte dem i 2009).

“For sant til å være godt” er 11 råsterke indierock-låter som formelig transporterer deg til Bergen sentrum en sen, våt og kald lørdagskveld, like deler neseblod, tårer og øl er i skjønn forening og John Olav Nilsens såre og ærlige tekster fører deg gjennom natten. Tittelen “gatepoet” høres kanskje noe svulstig ut, men John Olav Nilsen har en unik evne til å formidle Bergen som verdens vakreste – men samtidig styggeste by – uten at det bli klisjéfylt eller påtatt. Du tror på tekstene hans, fordi det høres så utrolig selvopplevd og fullstendig uironisk ut. Hvor mange av oss kjenner seg ikke igjen i “Finner meg i baren med hodet på baren / Eg ser ned i ølen som om den hadde svaret / For å vaske vekk alt om i morgen / Men regnet faller som salt i såret” i “Lykkelig Ulykkelig”? Eller den evig fortapte strofen om “Men hon vil se farger / Og eg viser hon grå” som senere følges opp av “For det e meg og deg / I verdens
skjønneste løgn” fra “Diamanter og Kirsebær”? Eller bare enkelt og greit “Gjør så vondt / Føles så riktig” fra “Ti ganger tusen”?.

Kanskje det er ærligheten til John Olav Nilsen som gjør det, eller kanskje bare fordi det er på norsk, men tekstene og musikken til John Olav Nilsen & Gjengen føles utrolig nært og kjent, og du trenger ikke være fra Bergen en gang. Men det hjelper. Det er noe med den regntunge og grå byen på vestkysten som fungerer som et perfekt bakteppe for disse 11 historiene, på samme måte som Jokke brukte Oslo som scene for alle karakterene sine. John Olav Nilsen er ikke Norges beste vokalist, bandet hans er ikke verdens beste band, produksjonen er ikke den beste og til tider kan skarringen bli litt voldsom (til og med for en semi-bergenser!), men det skal godt gjøres å finne en norskutgitt plate fra de siste ti årene som har så mye på hjertet og som VIRKELIG mener det de synger.

For fans av Bergen.