Kategorier
Albumanbefaling JØRNBEFALING

JØRNBEFALING #34

KYUSS – WELCOME TO SKY VALLEY

Holy Dave Grohly, en real indrefilet denne uka ja! For lesere av Råkkfolk bør ikke Kyuss kreve nærmere introduksjon, men for alle dere andre: Før Josh Homme og Queens Of The Stone Age tok sexy rock til massene og solgte ørtenogførti utgaver av “Songs For The Deaf”, stod det en purung gjeng med snørrvalper og gjorde ørkenen i Palm Desert, California utrygg med groovy stonerrock under navnet Katzenjammer, senere Sons of Kyuss, og til slutt bare Kyuss. Bandet ble stiftet av gitarist Homme, vokalist John Garcia, trommis Brant Bjork og bassist Chris Cockrell (som nesten umiddelbart ble erstattet av Nick Oliveri) i 1987, ga ut debutskiva “Wretch” i 1991, det sinnsyke andrealbumet “Blues For The Red Sun” i 1992, før mesterverket og magnum opus “Welcome To Sky Valley” (med ny bassist Scott Reeder) så dagens lys i 1994. 

Kyuss var alltid et liveband. De fikk sin spede begynnelse på såkalte generatorfester ute i ørkenen siden det ikke var nattklubber eller konsertsteder i nærheten, inngangen var gratis og bandet ble ofte betalt i øl eller lignende. Som Josh Homme sa selv: “Hvis folk ikke liker deg der ute, så sier de det til deg. Du kan ikke suge”. Heldigvis klarte produsent Chris Goss (selv gitarist og vokalist i legendariske Masters of Reality) å fange energien deres på plate, og kan på mange måter krediteres som Kyuss’ femte medlem. “Welcome To Sky Valley” åpner med “Gardenia” og kanskje den mest grisete gitarlyden som eksisterer, før den umiddelbart tar oss med på syretripp under “Asteroid”. Grisefete – men fullstendig meningsløst titulerte – “Supa Scoopa And Mighty Scoop” går over i “100°” før vi får et lite pusterom med leirbålballaden “Space Cadet”, hvor vokalist Garcia klager over hvor lang tid det tar før dopet kicker inn med linja “The waiting is hard / Fuckin’ takes so long”. Skivas midtpunkt og feteste spor er “Demon Cleaner”, en hypnotiserende låt som angivelig ble inspirert av tannpuss. “Odyssey” og “Conan Troutman” følger før vi får en noe overraskende “coverlåt” i form av “N.O.” (originalt skrevet av Mario Lalli da han og Kyuss-bassist Reeder spilte sammen i Across The River). Episke “Whitewater” runder av ballet med en 8 minutter lang stonerjam krydret med saftige riff og deeeeeeilig groove. Homme, Garcia, Bjork og Reeder var et øyeblikk en perfekt kvartett, som planeter på linje en musestille og krystallklar natt i Joshua Tree, og skjenket oss en av undertegnedes desiderte favorittalbum gjennom tidene. Og tenk at vi stod i fare for å aldri høre dette albumet (plateselskapet gikk konkurs rett før utgivelsen, men ble heldigvis kjøpt opp av Elektra).

For fans av grisetang fuzz, Sabbath-bass, groove man ikke har hørt siden Cream eller Zeppelin, og en vokalist som perfekt binder det hele sammen til den umiskjennelige ørkenlyden vi nå elsker. Sjekk også ut øvrige band knyttet til Kyuss’ medlemmer, som f.eks. John Garcia (Slo Burn, Unida, Vista Chino, Hermano), Scott Reeder (The Obsessed, Fireball Ministry, Across The River, Goatsnake, Yawning Sons), Brant Bjork (Brant Bjork & the Operators / the Bros / the Low Desert Punk Band, Ché, Fu Manchu, Mondo Generator) og selvfølgelig Josh Homme (QOTSA, The Desert Sessions, Eagles Of Death Metal, Them Crooked Vultures). Nevneverdige bonusband er Karma To Burn, Leaf Hound, Camel, Mark Lanegan Band, Masters of Reality, Screaming Trees, Fatso Jetson, Yawning Man, Sleep, Nebula og Monster Magnet. PUH!