JØRNBEFALING #38

FUCKED UP – DAVID COMES TO LIFE

Hva er vel bedre enn å sette seg ned og slappe av med et 77 minutter – og 18 spor – langt punkrock-epos i fire deler basert på tittelkarakteren David og hans utkårede Veronica og deres kamp for kjærligheten, satt til 70- og 80-tallet i England, nå som helgen nærmer seg? Knekk en iskald enhet, sett deg godt til rette og la det kanadiske punkrock-kollektivet Fucked Up lose deg gjennom historien om David Eliade.

OK, plottet er som følger: David Eliade jobber på en lyspærefabrikk i England på sent 70-tall, hvor han møter aktivisten Veronica Boisson og de to forelsker seg. De to bygger en bombe sammen som en form for protest, og da de forsøker å sprenge lyspærefabrikken i lufta sammen ender de opp med å (SPOILER!!!) ta livet av Veronica i stedet. David føler sorg og skam, noe fortellerstemmen er enig i. David møter så en bekjent, Vivian Benson, som kan fortelle David at han er en del av en historie og at han ikke bør stole på fortelleren. Vi blir introdusert til Octavio St. Laurent, fortellingens skaper og stemmen som har rådet over David og hans historie, og etter en kamp om kontroll over historien taper David og ender opp med å føle seg enda verre enn før. Vivian forteller David at hun var vitne til eksplosjonen på fabrikken og at Veronicas død var Octavios feil, noe Octavio sier seg enig i, men da han er hyret inn for å fungere som skurken i fortellingen kan han ikke klandres – han gjorde kun jobben han var satt til å gjøre. Veronicas ånd returnerer til David, David innser at tiden de hadde sammen var verdt det, og glad for å ha opplevd denne tiden vender han tilbake til fabrikken, kun for å leve hele historien om igjen. Kanskje like greit det aldri ble en film av dette.

Fucked Up er et unikum i dagens musikkverden. Bandet ble dannet i 2001 i Toronto, Canada og begynte umiddelbart å spille kaotiske DIY-shows og slippe random 7- og 12-tommere i hytt og pine. Hva med en 12-tommer uten tittel, bandnavn, informasjon eller låttitler, hvor en av låtene er 16 minutter lang og består blant annet av 18 gitarspor, en tre minutter lang trommesolo og fem minutter med plystring? I tillegg til dette består diskografien til Fucked Up av fem studioalbum, to samlealbum, ett soundtrack, åtte 12-tommere og uendelig mange 7-tommere, singler, demoer, mixtapes, splitsingles og samarbeid, og da har jeg ikke begynt å fortelle om serien med 12-tommere basert på kinesiske stjernetegn de slipper omtrent en gang i året (de har rukket innom symbolene hund, gris, rotte, okse, tiger, drage, hare og slange foreløpig).

“David Comes To Life”, bandets tredje studioalbum, ble mottatt med hyllest fra et samlet pressekorps, og i følge nettsiden Metacritic har albumet en score på 86/100 basert på samtlige anmeldelser. Ganske spenstig for en sonisk utfordrende punk-musikal. Alt dette gjøres selvfølgelig med en sterk forankring i punkrocksjangerens etos og mentalitet, og at bandet har bestått av de samme medlemmene fra dag én er intet mindre enn imponerende. Spesielt med tanke på de intense og kaotiske konsertene bandet spiller med liten eller ingen hensyn til egen sikkerhet.

“David Comes To Life” er en utfordrende lytteopplevelse, men en givende en (om du orker en massiv vegg av gitarer og vokalist Damian Abraham skrikende oppi trynet ditt i omtrent en time og 20 min). Herre for noen låter albumet byr på! Riff på riff på riff på riff velter over deg som den boksen med Lego du satte oppå skapet og prøver febrilsk å få ned igjen. “The Other Shoe”, “Running On Nothing” og “Ship Of Fools” stikker seg ut (alle låtene kunne egentlig vært singler for å være ærlig), men det er åpningen “Queen Of Hearts” som er det absolutte høydepunktet her. Spesielt refrenget der vokalist Abraham først spytter ut “Hello, my name is David, your name is Veronica / Let’s be together, ’til the stars go out” før andrerefrenget byr på gjestevokal fra Madeline Follin i rollen som Veronica med “Hello, you must be David, my name is Veronica / Let’s be together, until we’re all finally crushed”. Om “David Comes To Life” blir litt for tung å fordøye for en førstegangslytter anbefales “Glass Boys” på det sterkeste forøvrig.

For fans av DIY-bands som nekter å vike fra egne idealer, og som absolutt hele tiden tøyer grensene for hva som er “innafor” i hardcore punk og musikkscenen generelt. Men når det resulterer i å bli håndplukket av Metallica til å spille på Orion Music, bli bannlyst fra MTV Live for å ha fullstendig ødelagt rommet de spilte i, hatt Jello Biafra og Keith Morris som gjestevokalister, og intet mindre enn to julesingler med gjestevokal fra blant andre Nelly Furtado, David Cross, Tegan & Sara, Yo La Tengo, Bob Mould, Andrew W.K. og fuckings GZA fra Wu-Tang Clan, da tenker jeg at man kun burde tøye de grensene enda lengre.

Fun fact: I 2008 spilte Fucked Up sammen med blant andre Holy Fuck, Fuck og Fuck Buttons på Festival Of The Fuck Bands i Fucking, Østerrike. Så vet du det.