Agvald sin «Tiden» er som om DumDum Boys hadde ti tusen tonns testikler.
Som en blandings av Slayer, Helmet, Black Label Society og DumDum Boys leverer Agvald 3 låter som har god lyd og gode riff som ikke nødvendigvis er spesielt fantasifulle, men effektfulle. Det chugges og vokalen er god. Det kjennes ektefølt ut. Men Agvald har ett problem på EP’en. Ett relativt stort ett.
Låta «Persona Non Grata» har utrolig vaklende trommer. Det lugger og lugger. På steder det absolutt ikke bør lugge. Og når man spiller såpass tett opptil trash-metal så er ikke dette greit. Det forunderlige er at det i hovedsak denne låta som lider av dette på en slik måte at det blir frustrerende å høre på låta. Dermed er 1/3 av EP’en for undertegnede spolert. Og 1/3 blir mye.
Agvald har alle ingrediensene, de må bare blandes ett lite hakk bedre så blir denne kaka kanon. For om 1/3 av kaka ser ut som den har gått i bakken, blir den dessverre ikke like fristende.
+ Kul mix.
+ Sterk vokal.
+ Stødige riff.
+ Solid mengde baller.
– «Persona Non Grata» blir spolert av luggete og utighte trommer. som igjen ødelegger helhetsinntrykket.
– Noe generisk sound på det instrumentale som mangler særpreg.
Råkkfolkscore: 5,5/10