En Av Råkkfolket: Inger Lise Gjerdebakken

Foto fra Anti-Lam Front sin facebookside.

Inger Lise er en av råkkfolket.

I denne nye spalten skal vi kaste litt lys på diverse sjeler som er med på å påvirke, forbedre og hjelpe norsk undergrunnsmiljø å blomste på store og små måter. Inger Lise Gjerdebakken er utvilsomt en av disse sjelene. Hennes glede for andre og støttespillerrolle i norsk punk sitt miljø er ubenektelig vakkert. Denne evige projektlederen fra Tananger i Rogaland har vært med å bygge opp ett vakkert miljø som burde gjøre metallhuer og indierockere grønne av misunnelse. Det å våkne opp og se at Inger Lise har: «Posted 342 pictures and videos» fra en konsert og da igrunn dekket hendelsen på bedre vis enn noen andre, er til stor glede for mange. Inger Lise er en en ildsjel og utvilsomt en viktig person for alle oss råkkfolk. Måter hun får samlet flokken av punkere, hyller folk i sosiale medier og så og si utelukkende snakker varmt om band og konserter gjør henne til en milepæl og ett navn vi alle holder kjært og respekterer. Inger Lise er rett og slett fasiten på hvordan vi alle burde bry oss om banda som jobber og svetter ræva av seg. Og det er det bare å ta av seg hatten for.

Vi kastet noen spørsmål på Inger Lise som svarte lynraskt og med kloke ord.

Hva er det som har fått deg til å ha en så stor interesse for norsk punkemiljø?

Det er først og fremst folka og musikken, og energien det gir å henge med folk på scenen. Jeg har aldri innen noen sjanger opplevd et så fint og inkluderende miljø som det er på punkscenen. Masse bra folk med gode verdier, og omtanke og respekt for andre. Det er det lett å bli glad i. Så er det så mange bra band som står på og lager fet musikk, og backer hverandre! Og ikke minst publikum som kommer på konsert, og støtter opp ved å  kjøpe merch.

Er dette forholdsvis en nyfunnet lidenskap?

Ja, det har vel vært det i økende grad siden begynnelsen av 2017, da Sogn Punk & BBQ og Klå’a ble arrangert- to fantastiske festivaler som gjorde det lett å bli kjent med folk på scenen.

Du og dine bidrag blir svært satt pris på. Preger det deg på noe vis? 

Det er motiverende at folk setter pris på at jeg bidrar til å fremme scenen (selv om jeg vet at jeg ikke er veldig god på å ta i mot ros, jeg blir fort litt flau) I begynnelsen lurte jeg litt på hva jeg holdt på med selv med all bildedelinga, og da backa Øyvind Auestad (trommis i Pappasaft) meg, til å fortsette med promotering og bildedeling, så da ble det sånn. Jeg har sterk tro på at en samla, tydelig scene kan hjelpe alle band til å synes mer i musikk-Norge og potensielt også utenfor landets grenser. Jeg er selv takknemlig for alle banda som gidder å stå på, og lage fet musikk til glede for oss andre, dessverre som oftest uten at de tjener noe særlig på det. Så takknemligheten går andre veien og, og da er fint å kunne bidra med å gi litt tilbake. Alle kan gjøre litt, eller hur?

Musikk-Norge fra ditt ståsted, hva gjøres riktig og hva fremstår feil?

Oi – stort spørsmål – et par svar fra levra:

En ting som gjøres riktig: Alle som bidrar til å fremme hardtarbeidende DIY punk, rock og metalband -Som dere i Råkkfolk, Father Son Picnic podcast, Evig Lyttar, Kvegpels, Obey Propaganda, Radio Harstad, radioprogrammet Blyforgiftning, Deichman sine musikklister, NPS sin norwegian punk-liste, festivaler som inkluderer undergrunnsband, og folk som arrangerer DIY-festivaler, samt venues som tar i mot undergrunnsscenen med åpne armer og gir dem en god deal, så de faktisk kan tjene litt på en konsert, feks spille for døra. Det er riktig. Også dem som bidrar til mangfold på scenen gjør en veldig viktig innsats, feks AKKS, og festivaler/band som bidrar til dette.

En ting som fremstår feil: Støtteordninger skal dekke bredden av musikksjangre. Regelen for innspillingsstøtte som omhandler albumlengde på minimum 25 minutter, fullengder er ekskluderende for punken, som tradisjonelt har hatt en forkjærlighet for EP-en som format, og korte låter. Her bør det gjøres unntak fra regelen for punkband. Så har man regler om at støtte i hovedsak går til profesjonelle musikere. Dette er også ekskluderende. Hvordan ivaretar man bredden da? Få DIY-band kan leve av musikken sin som hovedinntektskilde i dag. Mer penger til undergrunnsscenen, mindre penger til jazz sier nå jeg. Men kanskje det er håp hvis Faenihælvette kan søke støtte som Jazzband og spille inn Punk.

Skulle du sett noen endringer i norsk punk og rockemiljø? 

Vi må gjøre mer for å fremme scenen. Det er mange som har veldig gode forslag til hva og hvordan, og folk som kan og vil bidra på ulikt vis! Så oppfordringen er- gjør noe med idéene deres! Ta tak, det blir garantert gøy, og vil bli satt pris på! Og går det skeis så lærer man noe verdifullt av det! Så må vi gjøre det enkelt for yngre band å slippe til, hjelpe dem frem. Etablerte band kan bidra ved å ha dem med som support, det må rekrutteres️ Så skulle jeg gjerne sett at Tons of Rock inkluderte punkscenen i større grad. Det kunne vært fint om ToR var en stor punk-, rock- og metal festival, og at de også  kunne få noen store punkband til Norge. Samtidig hadde det vært fett med en egen scene som fremmet up and coming  norske undergrunnsband. Er vi ikke på jakt etter morgendagens store band?

Hvilke konserter ser du fram til i 2020?

Alle. Er det feil svar?

Det er jo fantastisk mange konserter, og dessverre umulig å få med seg alt. Men litt ekstra stas er det alltid å se band jeg ikke har sett før, så jeg gleder meg til de opplevelsene i 2020. Jeg gleder meg forøvrig og til å se flere utenlandske band som kommer til Norge i år, feks Sum 41 og Petrol Girls. Så er jo Punk in Drublic og noe å se frem til i juni. Jeg gleder meg alltid ekstra til å gå på konserter med større utenlandske punkband dersom banda har med lokal support. Jeg håper bookingbyråene i større grad bruker makten de har til å pushe bruk av lokale supportband, selv om det ikke alltid trengs for bandet som kommer, eller er etterspurt. Det er en fantastisk mulighet for mindre norske undergrunnsband til å vise seg for et større publikum, og det kan bety mye for bandet og scenen. Så er det jo punk spirit å ha med lokal support, og det vil gi mange karmapoeng til bookingbyråene. Også gleder jeg meg selvsagt veldig til å se Pay to Breathe og Stagedive Suicide på Punk Rock Holiday i Slovenia i August! Veldig stas at to norske band får spille der i år også!

Hvilke album ser du fram til i 2020?

Hm.. her har jeg dårlig oversikt over kommende slipp, men jeg vet det er mange som jobber med ny musikk. Jeg håper på utgivelser fra bl.a Forgetaboutit, Domi, Pay To Breathe og Cult Member for å nevne noen.

Har du noen siste ord på hjertet?

Tja.. til alle som leser –  la 2020 være året der du bytter til en strømmetjeneste som betaler artistene bedre enn den du bruker i dag. Og til dere i Råkkfolk- fortsett med det fantastiske arbeidet dere gjør for å fremme undergrunnscenen.