Aasen – Jubileumsplate for Ivar Aasen
Noen ganger føles det som om det var i pre-neolittisk tid da man satt på skolebenken med duggfrisk bollesveis og skinnransel (ransel burde for øvrig få fornya tillitt i dagligtalen). Den bekymringsløse tiden full av ablegøyer, klein prepubertal humor, Bugg og bratt Urge-flaskeføring. Om livet var så mye bedre veit jeg ikke, men ting var i hvert fall en god del enklere å forholde seg til enn i dag. Lite visste man dog den gangen at det utskjelte faget nynorsk skulle bli samfunnsfiende numero uno for mange gjennom skolegangen. Ivar Aasen var mannen som skulle bli selve manifestasjonen for misnøye og frustrasjon blant nasjonens mange Turtles-forherligende barn og ungdom.
Sjølvaste Ivar Aasen trenger neppe noen nærmere introduksjon. Den norske språkforskeren, dikteren og botanikeren slutta å opphøre i antiherrens år 1896 og det skulle ta hele 100 år før bandet Aasen var klare med sin debutskive, «Jubileumsplate for Ivar Aasen». God kunst tar med andre ord tid! Meget mulig det tok såpass lang tid å få gitt ut albumet grunnet Egil Hegerberg, Aslag Guttormsgaard og Lars Lønning sin mildt sagt mangfoldige sjonglering med ulike prosjekter.
I 1996 var i hvert fall deres første og eneste utgivelse som Aasen et faktum. Skiva er en kulturhistorisk reise og feiring av Ivar Aasen sitt liv med tonene fra samtidsmusikksjangeren «rock». Det har aldri vært tvil om at både musikkferdighetene og humoren til disse kara er bunnsolid og «Jubileumsplate for Ivar Aasen» er slettes inget unntak. Albumet er kanskje en liten nanomillimeter mer eksperimentell enn hva de f.eks i senre tid har bedrevet i Black Debbath. Her møter vi feiende flott punk, et dryss grunge, klassisk rock, country og poesi i skjønn forening.
Det er vel ingen overraskelse at «Jubileumsplate for Ivar Aasen» har et meget humoristisk tilsnitt, men Ivar Aasens tekster satt til «dagens» lydbilde funker utmerket i de rette hender. Høy partyfaktor og råkk for alle penga, evt. kreftene det tar for å trykke «play» på Spotify.
Hvorvidt det noensinne blir utgitt noe mer med Aasen er høyst uvisst, med mindre noen tar opp stafettpinnen igjen i år 2096. I mellomtiden kan vi kose oss med mesterverket «Jubileumsplate for Ivar Aasen» her mellom «Dei Gamle Fjelli».