Snöras – Plague Waters
La oss gå rett på sak; Et musikkløst samfunn ville aldri fungert. Uansett hva slags form det kommer i, er vi og har alltid vært, avhengige av å omgi oss eller å utøve vår kreativitet i en eller annen musikalsk innpakning. Helt fra de første menneskenes rytmiske pinnklask på en stein eller uthula beinfløyteblåsing har det ligget noe iboende og fundamentalt musikalsk i vår natur. Et nødvendig gode i vår historie og tilværelse. Hva hver og en måte like av musikk er i grunn uvesentlig, vi deler alle suget etter å sette toner til vår egen hverdag og gjøre den betonggrå tilværelsen litt mer fargerik. Ulik smak og ulik musikkstil er berikende, så får man heller selv finne ut av hva som treffer best i ens egne øreganger. Så hva definerer kvalitetsmusikk? Du, deg selv, din egen smak. Ingen andre burde diktere for deg hva du skal, burde eller måtte like. Såre enkelt.
Dette blei en lang omvei, men siden du sikkert ikke lurer og heller ikke bryr deg, så skal jeg fortelle hva som treffer meg best; Innlevelse, driv og lidenskap for det man driver med. Det trenger ikke være skrik og skrål og hytting med neven-metall, men for all del la meg som lytter tro på at du som artist mener det. Bill Hicks sa det best «Play from your fucking heart». Denne lange og kvasipredikende ranten fører meg til slutt til dagens juvel; Snöras!
Snöras ble skapt fra asken av bl.a. JR Ewing og Lukestar. Etter deres meget godt mottatte debut, «Heart of Weakness» fra 2006 var det i 2008 duket for kapitel nummer to, «Plague Waters» i deres albumtriologi. «Plague Waters» er en 26 minutter og 57 sekunder lang oppvisning i forrykende energi, desperasjon, angstfylt raseri og forløsende sinne. Synkoperingene kommer på løpende bånd og relativt komplekse låtstrukturer tar lytteren med ut på en til tider ganske utfordrende sonisk reise. «Plague Waters» er både hjerteskjærende fin og kaotisk på en og samme tid. Her snakker vi post-hardcore i krysningslandet mellom the Blood Brothers og Sonic Youth med mangel på bedre eksempler. Kort og godt et kort og meget godt album fra noe av det mest desperate lydlandskapet satt sammen i dette langstrakte land de seneste årene.
Lyst på et realt knyttneveslag i trommehinnene, så anbefales Snöras og deres knallsterke «Plague Waters» på det varmeste/ evt. kaldeste.
https://open.spotify.com/album/7urV28JBzmTGFGpJTruTUt?si=GpStWUW0T3-YICjQ3WurLw