Jørnbefaling #41

SOCIAL DISTORTION – HARD TIMES AND NURSERY RHYMES

Jeg har null og niks peiling på hvor ofte jeg har hørt på denne skiva. Det har liksom blitt min go-to om jeg vil ha litt “generisk” rock som også er steintøft og fungerer i 99% av sosiale lag, samtidig som det trøkker nok til at jeg blir i godt humør. Denne fungerer like godt fredag kl 23 med en sekser innabords, som søndag kl 13 med en kopp kaffe eller onsdag kl 16 når du pakker sammen for dagen. Den er proppfull av velproduserte og grisegode rockelåter du bare blir i godt humør av, og Mike Ness må jo være en av rockens mest karismatiske og tøffeste frontmenn de siste 30 årene. Gibson Les Paul Deluxe med P90-mikker (tipset han fikk av gitartechen til Neil Young var å ta ut de mini-humbuckerne som fulgte med 70-talls Les Paul Deluxe og hive dem i søpla), gjennom en boostpedal og inn i en modda 50w Fender Bassman: der har du selve essensen av rock’n’roll. Mer skal det ikke til for å lage fantastisk musikk. 

En ting folk ikke alltid er klar over er at Social Distortion ble stiftet i 1978; det er vanvittige 42 år siden. Og de låter fortsatt sinnsykt bra. I løpet av de 42 årene har de alltid hatt røtter i punken, men gradvis skiftet mot rock’n’roll og tatt inspirasjon fra country (en av deres mest kjente låter er en cover av “Ring of Fire” f.eks.), men i løpet av de årene har de faktisk kun utgitt 7 studioskiver. En skive hvert sjette år der altså. Har ikke dårlig tid denne gjengen. 

“Hard Times And Nursery Rhymes” kom i 2011 og er foreløpig den nyeste plata deres – men de er i studio om dagen og det går rykter om ny plate rett rundt hjørnet. Dette er en plate som klemmer inn 11 kramgoda låtar på 46 min (54 min hvis du teller deluxeversjonen på Spotify), og det er få om noen dødpunkter å spore her. Introen “Road Zombie” går rett inn i en av de diggeste og mest solfylte låtene på skiva; “California (Hustle And Flow)”. Et par badboys senere og vi møter albumets høydepunkt i “Machine Gun Blues”, en skikkelig rabagast av en låt med tilsvarende raff musikkvideo. “Bakersfield” kan bli litt seig med sine 6:25 på klokka, men vi møter høydepunkt nummer 2 i “Alone And Forsaken” (hey, en cover av Hank Williams!) like etterpå. Avslutningslåtene “Can’t Take It With You” (undertegnedes favoritt) og “Still Alive” runder av skiva fint, og personlig kunne vi godt droppa de ekstra sporene på deluxeutgaven. 

Sant, Social Distortion har en meget sterkt katalog å se tilbake til. Debutalbumet “Mommy’s Little Monster”, vendepunktet “Social Distortion” og gysaren “White Light, White Heat, White Trash” er eksempler, men “Hard Times And Nursery Rhymes” klarer å se bakover på gamle storheter samtidig som den holder stødig kurs fremover. Den har vitaliteten og råskapen til et ungt debutband samtidig som den har tyngden og erfaringen et da 33 år gammelt band satt på. Jeg gleder meg som en gris til nytt album og konsert i Oslo 8. juni!