Auduns Juveler #14

Cloroform – Hey You Let`s Kiss

«Bare død fisk følger strømmen» er det noe som heter. Det å operere innenfor trygge rammer når det kommer til musikk kan være vel og bra det, men det kan være vel så bra (om ikke bedre) med de musikerne som bryter ned vanlige konvensjoner og beveger seg ut i ukjent og obskurt farvann med bølger og vanskelig sikt. Når atonale bølgeskvulp og stormfull kreativitet treffer blink uten å bli for pretensiøst eller usammenhengende, er det få musikalske reiser som oppleves tøffere. Så la oss denne gangen ta en rotur med sjefsskipperen selv; Kaada og hans Cloroform. 

Kaada kan på mange måter betegnes som Norges svar på Mike Patton. Mannen med en milliard forskjellige musikalske prosjekter og en tilsynelatende utømmelig gruve av kreativitet. Det er kanskje ikke helt tilfeldig at disse to har gitt ut to album sammen og at flere av Cloroform sine album er sluppet på mr. Patton sitt plateselskap, Ipecac. Det er tydelig både musikalske paralleller og gjensidig artistisk respekt hos disse to herremennene. Begge opererer i det mer eksperimentelle hjørnet av musikkuniverset, men ikke helt uten en viss pop-strukturell kvalitet. Det perfekte eksempelet på dette er Cloroform sitt 5. album, «Hey You Let`s Kiss». 

«Hey You Let`s Kiss» er en fabelaktig lekende og rar reise på en og samme gang. Som VGs skribent Espen A. Hansen ganske korrekt beskrev det i sin anmeldelse av skiva; «Stavanger-trioen, som består av John Erik Kaada (clavinet, sang), Øyvind Storesund (ståbass, sang) og Børge Fjordheim (trommer, sang), kommer denne gangen ut av studio med fjorten støyende, energiske, slamrende, kontant rytmiske og møkkete låter, som plasserer seg helt i utkanten av rocken.» Cloroform er ukonvensjonelle, hardtslående og befriende annerledes i et rockeunivers som ofte føles som det går litt på tomgang. 

Om du er som meg og noen ganger liker ting litt rart, men samtidig fullt av kreativitet og spilleglede, så anbefales «Hey You Let`s Kiss» på det varmeste.