Jørnbefaling #45

JULIETTE LEWIS – TERRA INCOGNITA

Ja, det stemmer. Jenta vi kjenner fra det store lerretet og filmer som “From Dusk ‘Till Dawn”, “Cape Fear”, “What’s Eating Gilbert Grape?” og “Natural Born Killers” er også sanger og låtskriver. Noen husker henne kanskje fra garasjerockbandet Juliette & The Licks (som forøvrig ga ut tre helt godkjente skiver), men da den gjengen ga seg i 2009 gikk hun solo og leverte “Terra Incognita” samme år. Skepsisen reiser seg blant lytterne: hva skjer egentlig når frontfiguren forlater bandet for å gå solo? Pleier ikke det generelt å gå til helvete? Vel, når du får med deg Omar Rodriguez-Lopez fra the Mars Volta som produsent, gitarist og bassist, lillebror Marcel Rodriguez-Lopez på tangenter og synth, og en av moderne rocks definitivt beste trommeslagere i Thomas Pridgen (også han fra the Mars Volta), da ender det opp overraskende fett. Det hele høres ut som en mindre stressa Mars Volta med en slags PJ Harvey/Patti Smith-hybrid på vokal. Greit, skiva spriker en del i låtskrivingen, og Juliette Lewis er vel ikke teknisk sett den beste vokalisten vi har sett i senere tid. Men innimellom de mer streite blueslåtene og poprocken finner vi noen godbiter som uten tvil kunne vært inkludert på en eller to Mars Volta-utgivelser rundt samme tid. “Fantasy Bar”, “Noche Sin Fin”, “Ghosts”, “All Is For God” og tittelsporet “Terra Incognita” (som forøvrig lett kunne vært noe Jack White hadde funnet på å skrive) står ut som sterke spor, men det er nedturer innimellom. “Hard Lovin Woman” og “Uh Huh” virker litt som bortkasta tid når du lager skive med nesten hele the Mars Volta. Men om man klarer å se gjennom fingrene på et par av nedsidene ved denne skiva, så har man plutselig funnet en og annen ny favorittlåt. Og når man er som meg og savner the Mars Volta noe så voldsomt, så er det deilig å finne noen godbiter fra den kanten.