Jørnbefaling #46

MANIC STREET PREACHERS – THE HOLY BIBLE

Selv om tredjealbumet til de walisiske rockerne i Manic Street Preachers – “The Holy Bible” – ikke ble noen umiddelbar suksess da den ble sluppet i 1994, er den i dag ansett som et mesterverk og en unik stilstudie fra da verden begynte å bli ferdig med grunge og britpop var helt i startfasen. Kurt Cobain er død og grunge har blitt mainstream, og i mellomtiden har to relativt up-and-coming band sluppet hvert sitt banebrytende album hjemme i UK (Blur – “Parklife” og Oasis – “Definitely Maybe”). Fra før hadde Manic Street Preachers sluppet det knallsterke debutalbumet “Generation Terrorists” og det mer mainstream “Gold Against The Soul”, og UK var klare for mer. 

Manic Street Preachers har alltid vært politiske og alltid lent seg mot venstre i det politiske landskapet, og “The Holy Bible” bygger definitivt videre på den tanken. Tematikken strekker seg fra amerikansk konsumerisme og britisk kolonialisme til Holocaust, seriemordere, anoreksia, selvskading og selvmord. Brorparten av teksten er skrevet av gitarist Richey Edwards, som selv led av depresjon, selvskading, anoreksi og alkoholisme, og det er bekmørk lesning. Spesielt låta “4st 7lb” – oversatt til norsk målestokk blir det ca 29 kg – skrevet selvbiografisk av Edwards gjennom øynene til en ung anorektisk jente står ut som en av de sterkeste låtene. 29 kg er det leger anerkjenner som den absolutte minimumsgrensen for hva en anorektisk person kan veie: alt under er garantert dødelig. Refrenget går “I wanna walk in the snow / And not leave a footprint”. Under innspillingen av “The Holy Bible” ble Edwards lagt inn på psykiatrisk sykehus etter en tung periode med selvskading, og vekten hans ble da målt til 38 kg. Enda mørkere ble det da Edwards forsvant en februarnatt i 1995 uten et spor, og ble erklært død i 2008 slik at foreldrene hans lovlig kunne overta eiendelene hans. Han er fortsatt ikke funnet. 

“The Holy Bible” traff 6. plass på de britiske albumlistene, men fikk null og niks oppmerksomhet i resten av Europa og i USA og ble ansett som en flopp. Det var suksessen til de neste albumene “Everything Must Go” og “This Is My Truth Tell Me Yours” – og kanskje spesielt hitsingelen “If You Tolerate This Your Children Will Be Next” – som skapte fornyet interesse i katalogen til bandet, og ved nærmere gjennomlytt i kjølvannet av Richey Edwards’ forsvinning ble “The Holy Bible” plutselig sett gjennom nye øyne og har i senere tid endelig fått den anerkjennelsen den fortjener.