Kategorier
Albumanbefaling JØRNBEFALING

Jørnbefaling #50

SLEEP – DOPESMOKER

Vi er altså kommet halvveis til hundre, og hvilken bedre måte å feire det på enn å finne frem en real karamell fra platebunken? En skikkelig seig, klissete karamell på en times lang ferd gjennom ørkenen mot Nasaret med flere kilo marihuana på slep, mens de følger røyken mot landet fylt med riff? Jeg snakker selvfølgelig om legendariske Sleep og deres enda mer legendariske magnum opus: “Dopesmoker”.

Sleep så sin spede begynnelse tidlig på 90-tallet. Opp fra asken til knalltøffe og sterkt undervurderte Asbestosdeath steg bassist/vokalist Al Cisneros, trommis Chris Hakius og gitarist/Gud Matt Pike, og Sleep var født. Originalt som en kvartett med Justin Marler som andregitarist, men etter at Marler forlot Sleep for å bli munk (helt sant!) ble Sleep den trioen vi kjenner dem best som i dag. Debutalbumet “Volume 1”, sluppet på Tupelo Recording Company i 1991, ga dem såpass mye blest i undergrunnen at Earache Records plukket dem opp og slapp “Holy Mountain” i 1992 – og sendte Sleep på en seig ferd ut i stratosfæren. London Records, som tidligere hadde sluppet album fra artister som The Kinks, ZZ Top, The Rolling Stones, Genesis og Marianne Faithfull, øynet mulighetene for hits og plukket opp Sleep med et voldsomt godt tilbud (ryktene setter summen et sted mellom $50,000 og $75,000), og gutta satte i gang arbeidet med oppfølgeren til “Holy Mountain” – et album som ofte ble omtalt som “det beste albumet Black Sabbath aldri ga ut”. Hva kan gå galt?

Vel, gutta brukte hele summen på nye gitarer, vintage forsterkere og weed. Fire år senere trappet de opp på kontorene til London Records med “Dopesmoker” i bagasjen, en 63 minutter lang sang som de ikke hadde noen intensjoner om å kutte ned, redigere eller dele opp. London Records hadde null anelse om hva de skulle gjøre dem det ferdige verket og nektet å slippe albumet i det formatet Sleep ønsket. I stedet for å snu og dra tilbake i studio valgte Sleep å kaste inn håndkleet, og “Dopesmoker” havnet i en slags limbo i flere år. Albumet ble remikset, kuttet ned, og gitt ut under navnet “Jerusalem” i 1999, med seks spor som alle het “Jerusalem” og klokket inn på 52 minutter, og var en versjon Sleep definitivt ikke var fornøyde med.

Men så kom herrens år 2003, albumet ble plukket opp av Tee Pee Records og utgitt i sin fulle, uredigerte, sammenhengende og til da mest korrekte versjon – et mesterverk på 63 minutter. Senere har også Southern Lord Records gitt ut en bedre og mer korrekt versjon av “Dopesmoker”, remastret fra de originale studioopptakene og med et episk albumomslag tegnet av Arik Roper. “Dopesmoker” kan endelig nytes i sin helhet.

“Dopesmoker” starter med ordentlig grisete og seig gitar signert Matt Pike (stemt ned til C, den laveste versjonen av tonen treffes visstnok 1818 ganger i løpet av 63 minutter, ifølge Internett), og gir oss en smakebit på hva vi kan forvente av den neste timen. Forsterkerne var visstnok skrudd så høyt at det var umulig å være i samme rom som dem. Klokka runder omtrent 2:40 før bass og trommer melder sin adkomst, og den første tekststrofen kan høres på 8:25 (og vi får endelig høre Al Cisneros brøle den nå legendariske “Deee-ROOOP OUUUUT OF LIFE WITH BOOONG IN HAAAND / FOLLOOOW THE SMOKE TOWARDS THE RIFF FILLED LAAAND”, som det er klin umulig å ikke være med og rope på). Gitarsolo nummer én (av omtrent fire) sparker inn rett etter 14-minuttersmerket, og sånn går nu dagan. Vi blir med på en episk reise gjennom ørkenen, hvor en weed-caravan sakte men sikkert sleper seg i retning Jerusalem, Nasaret og Mount Zion. Sleep introduserer “weedians”, en form for weed-prester som er ute for å spre det glade ord – marihuana. De er “lungsmen” som har avdekket ettermælet til selveste Hasheeshian, og vil introdusere tidlige nasareere til å føle seg nærmere sin Gud på toppen av Mount Zion gjennom de herligste urter. De stopper innom “earthlings” – altså oss vanlige folk – som får lov til å ta en smak av denne episke marihuanaen, før de sakte ruller videre mens de preparerer neste bong (“Rides out believer with spliff aflame”. Altså du kan ikke slå den teksten). Ikke nok med det folkens – “Marijuanaut escapes earth to cultivate” – de tar med restene ut i verdensrommet for å spre frøene til andre planeter. Andre høydepunkt fra teksten inkluderer “desert legion smoke-covenant is complete”, “assembled creedsmen rises prayer-filled smoke”, “green herbsmen serve rightful king / hemp seed caravan carries” og avslutningen “grow-room is church temple of the new stoner breed / chants loud-robed priests down on to the freedom seed / burnt offerings redeem – completes smoked deliverance / caravan’s stoned deliverance / the caravan holds to eastern creed – now smokes believer”. Det er liten eller ingen tvil om hva Sleep holder sitt hjerte nærmest. Resultatet er et seiglivet, episk, fabelaktig stoner-epos som kun bør nytes i sin absolutte helhet når den først settes i gang. God reise!