DISCHARGE – HEAR NOTHING SEE NOTHING SAY NOTHING
God gammal hardcore-klassiker serveres på sølvfat! Discharge er en gjeng fra Stoke-on-Trent i UK som, inspirert av ulyden som flommet ut av London rundt 1977, bestemte seg for at “ja, det der kan jo vi også få til”. Oppskriften var enkel: ta punkrocken The Clash, The Damned og Sex Pistols lager, spill mye fortere og mindre melodisk, og skrik politiske slagord så høyt du kan. Og slik ble debutplata “Hear Nothing See Nothing Say Nothing” født. Ekstremt minimalistisk og enormt innflytelsesrik i dag, men i 1982 ble albumet kalt “umusikalsk”. Det hindret den ikke fra å smyge inn på topp 40 på albumlistene i UK (og nummer 2 på UK Indie-lista), og inspirere en enormt antall band og sjangre i senere tid: Debutalbumet banet vei for thrash metal, black metal, crustpunk og grindcore, inspirerte band som Anthrax, Sepultura, Napalm Death, Extreme Noise Terror, Doom, Antisect, Celtic Frost og Metallica (“Free Speech For The Dumb” noen?) og den karakteristiske trommelyden på “Hear Nothing See Nothing Say Nothing” ga navn til musikksjangeren d-beat (Discharge-beat). Treble Magazine inkluderte også debutalbumet til Discharge på sin topp ti liste over tidenes mest essensielle hardcorealbum, sammen med Black Flags “Damaged” og Dead Kennedys “Fresh Fruit For Rotten Vegetables”. Ingen ueffen gjeng å bli namedroppet sammen med.
Albumet raser avgårde i et voldsomt tempo – til 1982 å være i hvert fall – og gir seg ikke før 27 minutter og 14 låter er passert. Nesten samtlige spor holder seg for gode for å bikke 2-minuttersmerket (utenom “Drunk With Power” med en litt overdreven soloseksjon, og “Cries of Help” hvor hele det siste minuttet er et utdrag fra en dokumentar), og det er egentlig helt i orden. Det er et ekstremt spetakkel som spyr ut av høyttalerne, og det er veldig lett å høre hvorfor Discharge er et av de bandene som ofte nevnes når storheter innen ekstrem metall skal liste opp inspirasjon.