DAG NASTY – CAN I SAY
Skulle bare mangle. I løpet av disse artiklene har jeg snakket løst og fast om både Ian MacKaye, Brian Baker, Minor Threat, “Revolution Summer” og Dischord Records, så å sveipe innom en av de mest innflytelsesrike og undervurderte melodiske punkbandene noensinne var vel automatisk neste band på blokka. Så, året er 1985, du er Brian Baker, og bandet ditt Minor Threat har nettopp slengt inn bukseselene og lagt Dr. Martens-støvlene på hylla for godt. På tide å få seg en utdannelse og få skikk på livet da eller? Neida, da starter du punkbandet Dag Nasty og slipper debutalbumet “Can I Say” i 1986, som for alltid vil stå som en milepæl innenfor melodisk punkrock og inspirere – sammen med Descendents og Bad Religion – band som blink-182, Green Day, NOFX, Pennywise, Rise Against, Strung Out, og en hel haug Epi-Fat-band (band fra plateselskapene Epitaph Records og Fat Wreck Chords).
Mye av nøkkelen bak Dag Nastys sound var gitarist Brian Bakers mer avanserte akkorder, riff, soloer og melodiske sans, noe han dessverre ikke fikk brukt mye av i Minor Threat. Men her er det fritt frem for gode gamle Baker (kanskje punkens mest ydmyke og trivelige kis: bare sjekk Rig Rundown med Bad Religion på YouTube), og sammen med vokalist Dave Smalley (til da, et særs uskrevet blad) og rytmeseksjonen Roger Marbury og Colin Sears på henholdsvis bass og trommer, skal det mye til for å finne et tightere punkband fra 80-tallet. Her er det heseblesende låter som såvidt bikker 2 minutter, men allikevel har plass til de klassiske skatepunk-taktene, mer midtempo breakdowns, gitarsoloer og fantastisk melodi. 24 minutter med knallgode poplåter kamuflert som punk er rett og slett genialt. Åpningssporet “Values Here”, “Circles”, “Under Your Influence” og “What Now” er proppfulle av herlige melodier og allsangpartier, mens spor som “Can I Say”, “One To Two” og “I’ve Heard” er de gode gamle låtene som får oss til å spenne på oss et par gamle Vans og børste støvet av det skateboardet du har gjemt inni skapet. At skiva er produsert av Ian MacKaye og gitt ut på selskapet hans, Discord, hjelper selvfølgelig noe innmari. Digger du melodisk punk? Da skylder du deg selv å sjekke ut Dag Nasty noe brennkvikt!