Kryptograf – Kryptograf (Album)

Veldig «riktig».

Kryptograf heldyrker sjangeren sin. Denne 70-talls jammete classic rocken ispedd tyngde og stoner med ett hakket cleanere lyd. Som en krysning av Graveyard og The Sword. Ispedd litt Earthless og Motorpsycho.

Det låter veldig riktig. Det blir kanskje litt problemet. Soundet, flyten, vokalen, overganger, riffa og grooves. Det blir for forutsigbart rundt en hver sving. Undertegnede sliter med å finne unnskyldning for å høre på Kryptograf istedetfor å høre på foreksempel The Sword. Hva får dem til å stikke seg ut? Hva har Kryptograf som gjør dem unike? I utgangspunktet så skal jo gode låter være gode låter uansett. Det sier seg selv. Men det er noe litt trått med stoner/70’s rock sjangeren som gjør at man kan drukne bort raskt i andre ting som låter fryktelig likt.  For undertegnede er dette litt tilfelle med Kryptograf.

La det være klart. Mixen er panser, spillinga er panser, riffa har god flyt og vokalen gjør jobben. Det er ikke noe spesielt å «ta dem på» utenom at de mangler ett ess i ermet. Være seg litt høyere intensitet, mindre generiske riff, litt sterkere vokal med mer egenart, frekt orgel, mer syretripping, litt mer «det så jeg ikke komme»-øyeblikk eller noe. Det er bare noe som mangler litt. Så når man sitter å skravler med noen og man kan låre fra seg setningen «Kryptograf ja, faen… det er jo de med den jævla fete ___________» .

Alt i alt. fryktelig stabilt, gjennomarbeidet og fint. Men mangler den lille ekstra tingen som skiller dem ut fra fryktelig mange i samme musikalske gate. Men fans av akkurat dette vil nok fryde seg stort over denne plata.

+ Kanon mix.

+ Velspilt.

+ Solide strukturer.

+ Ok vokal.

– Mangler noe særpreg.

– Lite overaskelser riffmessig. Svært sjelden noen riff som gjør at en spisser ørene litt ekstra. Samme gjeøder trommegrooves.

– Kjennes veldig trygt ut. Kanskje litt for safe.

Råkkfolkscore: 7/10