Jørnbefaling #58

GORILLA BISCUITS – START TODAY

God, gammaldags hardcore! Gorilla Biscuits startet i 1986 i New York City, etter at vokalist
Anthony “Civ” Civarelli og Arthur Smilios møttes på high school i Long Island og begynte å dra på punkeshows på CBGB’s i helgene (sammen med medlemmer fra bl.a. Youth of Today).

Gutta var fans av Agnostic Front og ville starte et hardcore-band, men vokalist Civ var så
nervøs på bandets første gigs at han måtte stå med ansiktet mot gulvet eller veggen mens de
spilte. Bandet manglet et navn, og Gorilla Biscuits var egentlig bare ment for å være et
midlertidig navn (“gorilla biscuits” var et kallenavn på quaaludes på grunn av størrelsen på
pillene), men navnet klinget godt og endte like gjerne opp som navnet på den første utgivelsen deres, EP-en “Gorilla Biscuits” fra 1988.

Gutta boys ga ut sin første – og foreløpig eneste – fullengder “Start Today” i 1989, som fortsatt er den bestselgende utgivelsen på Relevation Records (og den første utgivelsen de ga ut på det nye formatet CD). Et par år senere ga bandet seg, med ca 40 minutter original musikk under beltet til sammen. Heldigvis gikk gitarist Walter Schreifels videre og startet bandene Quicksand og Rival Schools. Så det kom *noe* godt ut av det.

“Start Today” er av mange regnet som en av de viktigste og mest innflytelsesrike hardcore-
albumene gitt ut, sammen med Minor Threat – “Out Of Step”, Black Flag – “Damaged”, Bad
Brains – “I Against I”, Suicidal Tendencies – “Suicidal Tendencies”, Agnostic Front – “Cause For Alarm”, Cro-Mags – “The Age Of Quarrel” og Youth of Today – “Break Down The Walls”. Grei samling det der ja. Men der de aller fleste av de overnevnte bandene i det store og det hele holder seg til heseblesende tempo, angstfylte skrik og ren og skjær frustrasjon, klarer Gorilla Biscuits å klemme inn roligere rockelåter (“Sitting Around At Home”), funky bass og plystring (“Competition”), en åpningsfanfare (“New Direction”) og en jævla munnspillsolo (“Start Today”). Skal ikke skorte på variasjon si.

Gorilla Biscuits var en prominent del av “youth crew”-bevegelsen rundt New York på 80 tallet,
som i stor grad var drevet av positivitet, moralisme, idealisme, og hvor fanbasen ofte var straight edge og/eller vegetarianere. Låtene hadde et positivt budskap, bandet var straight edge og fremmet forandring og vekst gjennom selvdisiplin og lærdom.

Åpningssporet “New Direction” var et tydelig pek til hardcore-bandene som hadde kommet før, hvor vold, alkohol og dop var drivkraften. “Good Intentions” handler om at vokalist Civ prøver så godt han kan, men det er ikke alltid han får det til. “Two Sides” handler om å gi andre en sjanse, kanskje du går derfra med mer lærdom enn da du kom. “Things We Said” handler om at en uskyldig vits kan såre mer enn du tror, så pass på hva du sier. Altså, dette er så langt fra den macho-kulturen tidlig hardcore glorifiserte, og det er herlig forfriskende. Gi Gorilla Biscuits en sjansen folkens.