Navn: Enok «Kjetting» Moe
Band: Astmatisk Gapskratt
Gitarer: Hovedgitaren min for tida, Pauline, er en Gibson Les Paul CM Black. Den har alt jeg liker med Les Paul og ingenting av det jeg hater med Les Paul. Den er ganske lett, i motsetning til de andre jernbanesvillene i LP-serien, den har bare en eneste humbucker (så jeg slipper å dulte borti mikrofonvelgeren tusen ganger hver gang jeg shredder) og den har ikke det meningsløse plekterbrettet eller all den andre hæslige nipsen og dikkedariene som andre LP-modeller har. Dessuten er det den billigste Les Paulen. Jeg ser på gitarer som verktøy, og ville aldri ha kjøpt et instrument jeg hadde vært redd for å skrape opp. Derfor ser gitarene mine også ut som om de har et par tiår på veien etter et par uker i min varetekt, og alle deler som kan gå i stykker har forlengst blitt bytta minst en gang.
Andregitaren min, Magda, er en Ibanez MFM2 (Marty Friedman-signatur). Den er glorete i utseendet, men enkel i elektronikken. Har ingen potmeter eller mikrofonvelgere, bare en på/av-bryter. Var hovedgitaren min til jeg ble kjent med Pauline. Jeg har også en Ibanez Talman TV650 (Ingebjørg), en Ibanez Gio (Gina), en Danelectro Dead On ‘67 (Dagny), og en stratkopi av ukjent fabrikat som var min første el-gitar og jeg har bytta ut all elektronikk på og dekket med stickers (Janne). De to førstnevnte er de jeg stort sett tar med ute på spilling, resten er mest brukt hjemme.
Pedaler I Studio: Minst mulig. Kjører forsterkervreng.
Pedaler Live: Har vanligvis med en sekk med diverse vrengpedaler i tilfelle husets backline innebærer forsterkere uten vreng. Har ingen spesielle preferanser, dog. Har blant annet en SPF Red Threat, en standard Boss DS-1 og en custombygget tubesceamer-kopi med tegning av en knortete ståkuk som dekor (Ja, jeg ba om å få den sånn, fordi jeg er jævlig barnslig). Selv når jeg har pedaler med på scenen skifter jeg sjelden lyd underveis i settet, jeg stiller heller en lyd på lydsjekk som passer til alt jeg skal gjøre på gitaren. Har jeg pedalene stående i nærheten av der jeg spiller/synger er det også alltid en veldig stor risiko for at jeg uforvarende tråkker på noen av dem mens jeg beveger meg, og jeg er ikke typen som klarer å stå i ro.
På julesettet vår har vi med en sang som er seig og tung og har litt spesiell dynamikk, der spiller jeg noen partier med en Danelectro Reel Echo båndekkosimulator. Den digger jeg, fordi den høres ut og oppfører seg akkurat som en ekte gammeldags båndekko-maskin.
https://www.facebook.com/
Amper: Min egen private amp er en Bugera 333 120w, kjøpt hovedsaklig fordi det er den billigste rørforsterkeren som kan skaffes for penger. Trøkker derimot som bare fy. Stiller vanligvis en relativt rund lyd med masse mellomtone. Jeg har en spillestil som involverer et bredt utvalg av teknikker, og jeg vil gjerne ha en lyd som gjør alt. Får jeg ikke bruke privat amp live ber jeg om en med masse vreng i rideren min, men har fortsatt med meg en pose med diverse vrengpedaler i tilfelle jeg ikke blir fornøyd med vrengen.
Mest representativt opptak av Gitar/Basslyd: Kommer på nyplata! På debutplata vår lånte jeg en Orange-amp av innspillingsteknikeren. Det ble ganske fett det også, men på den kommende plata er mesteparten av gitarene mine spilt inn med min amp og mine favorittinstillinger. Det blir jævlig fett, og råmiksene høres vanvittig rå ut. Gled eder!
Strenger: Jeg bruker konsekvent Ernie Ball’s «Heavy Bottom/skinny top»-strenger. Vel høres navnet ut som en linje fra «baby got back», men i praksis er det et sett hvor de tre tykkeste strengene er fra et 0.11-sett og de tre tynneste er fra et 0.09-sett. Dermed får jeg til å både spille kjappe og crunchy thrashmetal-inspirerte riff på dempa tjukkstrenger og spille heslige cheesy gitarsoloer med masse bending på de tynne strengene. HÆÆÆÆÆÆSCHLI!
Siste kloke ord eller tips: Drit i hvilket merkenavn som står på gitarhodet og forsterkertoppen. Finn et instrument du liker å spille på og som inspirerer deg til å lage musikk. Oppsøk gitarforhandleren, prøv gitarer. Når du finner ei øks du blir sittende og riffe på i timevis og ikke kommer ut av trancen før betjeninga kommer og sier at nå må du bli ferdig for nå skal de stenge, da svarer du: «jeg tar denne». For da er det ekte kjærlighet og du er klar for å binde deg, selv om det ikke sto det merket du trodde du ville ha på gitarhodet.