Glatt.
Produksjonen er glatt og svært amerikansk. Mixen er veldig god. Hands down dritgod. Det schmeller no jæskli si.
Men låta kjennes ut som den lener seg litt på trøkket. Fordi låta sliter litt med hooks. Den prøver utrolig hardt å være catchy, men refrenget sitter ikke. Selvom alle triksa til Nickleback, Staind, The Calling og Lifehouse druses til det maksimale på vokalen hjelper det ikke. Det treffer bare ikke. Hverken tekstmessig og melodimessig. Det blir bare glatt og flatt.
Etter femte gjennomlytt merker undertegnede at låta er for det meste pomp og prakt. En svært midt på treet låt pakket inn i en fantastisk mix.
Men det skal sies at det er utrolig potensiale her. Ingenting er dårlig, men det bare mangler noen cm med kreativitet og følelsen av å ta sjangs. Det låter perfekt, men mangler litt sjel.
Alt i alt ikke så spennende som tidligere låter ala «Lost», men det låter godt. Men det blir ikke sjokolade av å pakke hundebæsj inn i konfektpapir.
+ Spektakulær mix.
+ Vokalen er ren og pen.
+ Velspilt.
+ Kule produksjonsdetaljer.
– Låta er ikke fryktelig spennende. Mangler minneverdige hooks på vokal.
– Teksten gir lite.
– Vekker lite følelser.
– Hovedriffet er fryktelig generisk.
– Fryktelig trygt. Som skapt for amerikansk rock radio anno 2005.
Råkkfolkscore: 4,5/10