TwoMinutesHate – It’s Not The Fall That Kills You, It’s The Humiliation

Som å bli lugget. Mye.

TwoMinutesHate låter som om det har blitt kastet en million på produksjonen av den låta her. Hvem enn som har sitti bak spakene her har gjordt seg vel fortjent til lønna.

Men noen burde kanskje kjørt et lite forslag om å beholde flyten i låta intakt. Det er så mye «trommestopp» i denne låta at det blir frustrerende. Det gir låta en hakkete og oppstykket feel fryktelig ofte. Og det er jævla irriterende rett og slett. Og mest av alt synd. Det skal faen steike meg lugges ved hver mulighet. Som lytter blir vi frarøvet driv og framgang.

Jeg ser på deg trommis. Om du er ansvarlig for disse valgene, vet jeg ikke, men i denne låta er det deg jeg merker ikke klarer å la vær å bremse låta.

Alt i alt sliter jeg å komme inn i flyten av låta ettersom flyten blir konstant avbrutt. Det er som om noen sitter å lugger meg et par hundre ganger i løpet av de nesten 4 små minuttene som låta varer.

+ Superb mix.

+ Vokalen er stødig.

+ Soundet er nostalgisk og klassisk 2000-talls.

– Markeringer og trommer som skal stanse, slenge seg på backbeat og overspille slik at låta mister masse driv og fremdrift.

Råkkfolkscore: 5,5/10