RåkkfolkAnmelder, eller anbefaler vi noe, går det her.
DET VAR DA VELDIG TIL MAS? Doggerland spiller en form for alternativ rock der det meste presses inn. Det går i et intenst tempo og man får litt følelsen av en lillebror som maser etter mer godteri. Men det blir for mye. Det er bråkete, men ikke på den gode måten. Proff produksjon har de […]
SMÅGODT. Sweet Kicks kommer fra indre Østfold og spiller pop-punk. Svært amerikansk sådan. Det er stappet fullt av følelser, uten at de ramler helt oppi emo-gryta. Det er dog veldig søtt. Du skal foretrekke punken din veldig på den radiovennlige siden, hvis dette skal være noe for deg. Men Sweet Kicks spiller bra og produksjonen […]
Glatt. Produksjonen er glatt og svært amerikansk. Mixen er veldig god. Hands down dritgod. Det schmeller no jæskli si. Men låta kjennes ut som den lener seg litt på trøkket. Fordi låta sliter litt med hooks. Den prøver utrolig hardt å være catchy, men refrenget sitter ikke. Selvom alle triksa til Nickleback, Staind, The Calling […]
Den søte lillebroren. Det er noe vennlig med soundet til The Skullingtons. Litt som om man ser en person og tenker «han/hun/henn gir gode klemmer». Bandet har strukturelt dratt det meste ut av Ramones-læreboka, men med vokaler som høres mer uskyldige ut og tempoer som sjeldent pusher låtene til å låte anspente. Det låter trygt […]
BYLA – BYLA Translation Loss Records – 2005 The yin to my yang. Not everything can be break-neck intensity all the time. This album is one of those moments I find peace in, as I imagine it was for creators Colin Marston (Behold… The Arctopus) and Kevin Hufnagel (Dysrhythmia). I actually mentioned it to Kevin […]
Boyz II Men. La det være sagt. Undertegnede kjente The Slow Painters. Bandet, som for det som kjennes ut som 100 år siden, spilte på småsteder på Oslo øst med sin ille koselige koserock. Det skulle drikkes te til alle døgnets tider og det skulle bløs for koseligheter og internhumor om at ting var «løst» […]
Klarere i toppen. Når undertegnede anmeldte låta «Stuck» for ei stund sia, så var problemet mixen. Låta var kul, men druknet i sin egen ullen mix. Nå erre ikke ullent lenger, dog mixen denne gang har ett annet problem. Mer om dette senere. Låta er helt ok. Trøkket og attituden er god, men låta mangler […]
Tight med Knekk. Det trøkker stramt på med panser driv og en behagelig mix. Refrenget er catchy og midtdelens bassriff som leder inn i en knallfet bridge er givende og får en til å nikke med hue. Men. Låta sin spydspiss er knekt i form av en gaukende herremann som høres ut som en gutt […]
Utdrag. Det starter knall. Drivet er knall, spellinga er ikke det strammeste, men har en litt skitten og småsloppy Melvins-feel som er knall. Vokalen er hypergrim og knall. Altså alt er Knall. Men så slutter det altfor raskt. Låta kjennes ut som den er dratt ut av midten av plata. En slags låt som skal […]
FRANK CARTER & THE RATTLESNAKES – BLOSSOM Da har vi sveipet innom både Gallows og Pure Love, så skulle bare mangle at vi ikke også tok for oss det tredje og siste bandet til Watfords hissigste mann: Frank Carter. Den illsinte briten tar intensiteten fra Gallows og melodiene fra Pure Love oppi en svær smeltedigel, […]