Ja, det er helt anderledes og ja, det er ikke spesielt bra. Til å være Shining.
La oss trekke frem de positive sidene først. Mixen er god og det er tidvis catchy.
MEN. For mange er ikke dette Shining. Dette kjennes ut som soloskiva «Neon Dreams I Had» av Munkeby. Dette burde ihvertfall vært en soloskive. Da hadde nok reaksjonen blandt folk også vært noe mer avbalansert. Men å slippe denne popsynthheavye 4-flate skiva under Shining monikeren gir en usedvanlig flau følelse av ett band som vil spille VG-lista på Rådhusplassen og breake på amerikansk radio. Som en smørjete blanding av NIN, Nickleback, Marylin Manson, HIM og Muse uten å helt ha gode nok lyriske egenskaper eller bravur.
Tidvis er det som tidligere nevnt ganske catchy, men oftere cheezy. Det er noen gode ideer og noen raffe riff innemellom, men samtidig en kald og overprodusert hinne av cashgrab rundt hele schmæla.
Men sett i perspektiv, om de døtter inn to-tre av disse ett litt mer «normalt» Shining-livesett, så kan låtene fungere som en velkommen do/kjøpe pils pause. Det er jo flott.
Men alt i alt blir dette ett litt skamløst kommersielt og missplassert forsøk som hadde kommet mye bedre ut av det som ett annet prosjekt eller solo-materiale. Fordi selv om materiale ikke er supersterkt, så erre følelsen av ett helt nytt band som da på ett vis snur ryggen til egen fanskare som blir kroken på døra her. Men lyden er panser.
+ Kanon miks.
+ God produksjon.
+ Ambisiøst og storslagent sound.
+ Velspilt.
+ Breibeint riffing.
+ Mye bra synth.
– Vokaleffektene er horrible.
– Tidvis krampeaktig cheezy.
– Tekstene bærer preg av en fjortiss som har hørt for mye på Muse.
– Vender en trofast og lidenskapelig fanskare ryggen med tilhørende midtfinger sleng over skulderen grunnet ett massivt steg fra det fanskaren elsker med Shining.
– Så kommersielt at man venter på ett presseskriv om at dette er en mæget gjennomført vits og at skiva kommer i midten av november.
– Burde vært ett annet band eller solo-materiale.
Råkkfolkscore: 4/10