En ny syretripp.
Der forrige skive «Heliotropiske Reiser» gav en slags cinematisk soundtrack feel får undertegnede denne gang en utpreget følelse av world music på syretripp.
Trommemaskinene blir bindeleddet som holder alt sammen. Uten grooven latent i bakgrunn hadde flere av disse låtene vært en ekstrem prøvelse. Men på kløktig vis brukes trommemaskinene smakfullt for å holde denne syretrippen litt balansert.
Dette er helt klart for de spesielt interesserte og ikke hverdagskost for de tyngste rockerene , men stemningsfullt og kult sammensatt. Balansen mellom «var dette planlagt eller ikke» gir det en dybde som er interessant.
Alt i alt så leverer Alwanzatar en nye trippy opplevelse som kanskje blir i lengste laget, men er fascinerende, mystisk og gjennomført.
+ Kul og passende miks.
+ Kreativt.
+ Stemningsfullt.
+ Kul produksjon.
+ Bra mystikk.
– Noe langtekkelig.
Råkkfolkscore: 8/10