Forvrengt og nostalgisk.
Plateselskap: ?
Studio: Phatcat Studio
Bak spaker og knotter: Henrik Sørebø, Chris Samson, Jonas Rohde-Moe.
Artwork: Henrik Dønnestad (Spaceboy)
Miksen kommer til å dele publikum litt. Den er langt fra finpolert og moderne. Den oser 90’tallets altrock. På mange måter låter Epen litt som litt mer upbeat Dinosaur Jr. Snev av Sonic Youth er også å spore. Låtene er velspilt og godt komponert. Fra cleane delayteksturer til fuzzete powerchordriffing, de har mye å tilby. Lazy Queen viser seg fra mange sider og det er kult. Overganger kommer ofte noe bardust på, men akkurat her kjennes det at det haler og dras i lytteren helt greit ut.
Alt i alt en frisk pust av 90’talls nostalgi med god energi.
+ Nostalgisk mix og sound på en kul måte.
+ Velspilt.
+ Kule uventede vendinger og overganger. Kan tidvis kjennes noe bråe ut.
+ Variert.
– Miksen kan bli veldig smak og behag. Kommer ikke til å treffe alles smak. Spesielt når det er helt på kanten til vrengt.
– Forvrengingen av «Tamir» på slutten er genuint ubehagelig å høre på. Og ikke på en kul måte.
– Sliter noe med å høre deres egen identitet og sound. Blir mye referanser.
Råkkfolkscore: 7/10