DOWN – DOWN II: A BUSTLE IN YOUR HEDGEROW
Hva får du om du saumfarer de mørkeste og seigeste sumpene i Louisiana for musikere, putter dem alle i en gryte gumbo og lar det småkoke i ca en uke? Da får du supergruppa Down. Originalt bestod gruppa av frontfigur, vokalist og ekstremmetallmogul Philip Anselmo (Pantera, Superjoint Ritual, en million andre band), gitaristene Pepper Keenan (Corrosion of Conformity) og Kirk Windstein (Crowbar), bassist Todd Strange (Crowbar) og trommis Jimmy Bower (Eyehategod, Superjoint Ritual), men da det var klart for å spille inn andreskiva i 2001 var bassen levert over til Pantera-kompis Rex Brown i stedet.
Førstealbumet “NOLA” – som forøvrig også er et sjukt fett album – kom som følge av en tung word-of-mouth-runde rundt omkring New Orleans som endte i en livekonsert, hvorpå bandet ble signert til Elektra Records, slapp “NOLA”,
spilte 13 konserter, og tok noen års pause for å fokusere på egne band. Naturligvis. “Down II: A Bustle In Your Hedgerow” ble skrevet og spilt inn på 28 “alkohol- og narkotikafylte” dager hvor hele bandet flyttet inn og bodde i huset/studioet til Phil Anselmo og ikke forlot eiendommen før skiva var ferdig, og albumet bærer preg av å være mye løsere, mer bluesete og råere enn forgjengeren. “New Orleans Is A Dying Whore”, “The Seed”, “The Man That Follows Hell” og “Ghosts Along The Mississippi” er blytunge metallåter hvor hele bandet viser hvilke band de opprinnelig kommer fra, men høydepunktene viser seg ofte å heller være de låtene hvor de får vise hvor de faktisk kommer fra, som f.eks. banjodrevne “Where I’m Going”, funky “Stained Glass Cross”, den sinnsykt groovy jazzelåta “Lies, I Don’t Know What They Say But…” og den episke akustiske avslutningen “Landing On The Mountains of Meggido”. Det er absolutt ingen tvil om at gjengen har pustet inn sumptåka fra Louisiana hele sitt liv, og at de bærer NOLA-flagget med stolthet.
Der førsteskiva har en råsterk låtkvalitet og tredjeskiva “Over The Under” regnes som respektfullt “comeback” er det en mystikk som ombringer “Down II”. Og det er det som gjør den til det sterkeste kortet i Down-katalogen.
For Fans Av: Sidrumpa og seig sludge/blues/grunge/metal/funk marinert i sumpvann og ferskvannskreps, spilt av de tyngste aktørene innenfor disse sjangrene i en slags allstar-besetning. Tungrockens Avengers? Bonus: skiva tikker inn på 66 minutter og 6 sekunder. METAAAAAAAAAAALLLLLLLLLL