Det er som om låta holder igjen. Det er litt for safe. Det høres ut som en låt som kunne vært så mye feitere. Det ligger litt i Rival Sons/Wolfmother land, men med en vokalist som ikke høres ut som han har noe annet enn normalt store testikler og med ett huslån under full kontroll. Gitaristen høres ut som han har hørt på en fra lokalkirka om å roe ned litt med den «bråkegitaren» og dratt tilbake fuzzen akkurat litt for mye. Og trommisen virker å ha fått beskjed om å ikke spille noe mer enn han trenger. Ikke ett brekk mer og ikke no «unødig» detaljer. Dette kjennes ut som en låt som skulle vært en feit amerikansk muskelbil som snerrer litt. Istedet falt valget på en litt trygg Toyota Yaris.
Denne låta har alt som skal til, bortsett fra litt skitt på seg. Litt guff. 5-10 BPM høyere tempo, litt mer skitten gitar, litt mer guff i vokalbaugen, litt mer breiale trommer. Det er så nesten at det er det som gjør det frustrerende. For de kan spille, de kan synge, de kan hooks. De bare pusher det ikke den siste cm. Så da blir man sittende igjen med en låt som høres ut som Big Bang som prøver å spille ei Rival Sons låt. Det er greit, men det kunne vært langt, langt kulere.
+ Stødig mix.
+ Velspilt.
+ Vokalen er ren og pen.
+ Solide riff.
– Noe anonymt. Lite særpreg. Hva gjør Electric High unikt?
– Mangler litt edge og push på så og si alle punkter. Alt låter litt for pent, ryddig og pyntelig. Som om det ikke skulle bli «for bråkete for svigermor».
Råkkfolkscore: 6/10