Rølp, Rølp, Rølp.
Har Inglorious Retards levert en gammel plate med skranglete lyd, skranglete spilling og skranglete vokal? Ja.
Låter det punk? Ja, men ikke på ett polert og tight vis.
Men dissa Retardsa leverer ei plate som man til enhver tid venter på at skal kollapse totalt. Det gir en slags spenning. Utover dette låter dette som en fyllefest. Men en morro og energisk en. En man skulle gjerne vært med på. En fyllefest som folk prater om i ettertid. Tull og tøys mellom låtene er med på å gi plata sjel og enda mer fyllefest-feeling.
Alt i alt en fryktelig shabby skive med en del sjarm som redder dagen noe.
+ Kul «samma faen» attitude.
+ Sjarm.
+ Henger ihop til tross for at alt skrangler i alle ledd.
+ Bra energi.
– Skranglete mix.
– Skranglete spilling.
– Skranglete vokal.
– Tidvis fryktelig sur gitar.
– Fryktelig nære total kollaps.
Råkkfolkscore: 3,5/10