Shaving The Werewolf leverer ei sjøsjuk affære med det mest klare lydbildet de noengang har hatt. Dette har sine plusser og minuser.
Det at lydbildet er så crisp, klart og på ett vis bruker mer plass sonisk gjør at STW sine detaljer skinner mer. Alt av synther skinner mer fram og vokalen små finurligheter kommer frem langt tydeligere enn tidligere. Dette gir ett hakket mer representativ uttrykk for vokalen, slik som den kan være live. Dette er en litt annerledes mikse-stil enn tidligere og trolig det nærmeste man kommer Shaving The Werewolf (Stadium Rock Edition).
Minuset med miksen er at til tross for å låte stort og «fint», så faller noe nerve bort. Den klaustrofobiske tette følelsen av kaos de har hatt i tidligere mikser er litt borte. Nå er alt så tydelig, alt er så klart. Følelsen av å kunne peke og høre tydelig hva hvert eneste bandmedlem gjør kontra å føle at man blir truffet av en vegg av kaos, støy og geitehelvete som man føler man må dekode er ikke helt like gøy, det har ikke helt samme effekten.
Alt i alt er låta i seg selv er kul, sjøsjuk og groovey, fylt opp med masse angst. Oppskriften på en litt klassisk STW-låt er der. Det spørs bare om den «fine»-miksen tar vekk noe av intensiteten og kaoseffekten.
+ Solid miksejobb. alt låter crisp og trøkker godt.
+ Sjøsjukt og groovey.
+ Velspilt.
+ Kreativt.
+ Masse kul desperasjon i vokalen.
– Kjennes ut som en litt for polert mix for låta. Mistet noe intensitet og kaoseffekt.
– Følelsen av at noiseaspektet er blitt helt borte.
Råkkfolkscore: 6,5/10